I 2010 la Statoil fem milliarder kroner på bordet for Eagle Ford-feltet i Texas i USA. Med en stadig høyere oljepris sto de store oljeselskapene i kø for å ta del i skiferoljeboomen på land i USA. Milliarder av kroner er brukt på investeringer i feltene, men i kjølvannet av oljeprisfallet er verdier barbert bort. Til sammen har Statoil skrevet ned verdiene av investeringene i de tre områdene på land i USA med rundt 70 milliarder kroner de siste årene. Torsdasg måtte Statoil plusse på nye syv milliarder kroner på regningen.

Konsernsjef Eldar Sætre er skuffet over de nye nedskrivningene.

– En skal være forsiktig med ordene en bruker. Men det er klart at jeg gjerne skulle vært dette foruten.

Nedskrivningene på Eagle Ford-feltet var den store overraskelsen i Statoils resultat for tredje kvartal som ble lagt frem torsdag morgen. Aksjekursen i selskapet falt i kjølvannet av et justert driftsresultat som var lavere enn det analytikere hadde ventet. Ved børsslutt var kursen ned 2,41 prosent.

Samtidig justerte selskapet forventningene til oljeprisen. Tidligere har Statoil ventet en oljepris på 75 dollar fatet i 2020. Nå tror Statoil at 75 dollar nås i 2022. Statoil justerer også investeringsanslaget for 2017 til ti milliarder dollar, ned én milliard dollar.

– Ble en trigger i regnskapet

Tidligere har nedskrivningene på land i USA i all hovedsak kommet på grunn av oljeprisfallet. Nedskrivningene nå er annerledes. Det er ikke lenger siden enn i februar at Statoil trodde at selskapet skulle klare å øke produksjonen ved å sette brønnene tettere i reservoarene. Dette er blitt gjort i flere andre skiferoljefelter i USA.

Selskapet har lenge tegnet et bilde av kraftige driftsforbedringer i USA, og har lovet at oljeproduksjonen neste år skal være lønnsom med en oljepris på 50 dollar fatet, nær halve nivået av hva Statoil trengte for å gå i pluss i USA i 2014.

Troen på tettere brønner var en av årsakene til Statoils optimisme. Sammen med kostnadsforbedringer førte det til at Statoil skrev opp verdien av Eagle Ford med rundt 4,8 milliarder kroner fra fjerde kvartal 2015 til fjerde kvartal 2016. Dessverre viser det seg at det ikke var grunn for optimismen.

– I begynnelsen fungerte dette fungerte bra. Men da vi kom lenger ut i produksjonsfasen falt produksjonen mye raskere enn vi hadde ventet. Det er åpenbart for oss at at brønnene kom for tett. Brønnene begynte å undergrave hverandre. Det er der vi er nå. Vi ser at dette er noe vi må gjøre noe med. Vi begynner intenst å se på hvordan vi kan tenke nytt om Eagle Ford, sier Eldar Sætre.

Et uavhengig rådgivningsselskap ble hyret inn for å gjøre vurderinger av verdiene i feltet tidligere i år.

– Dette har kommet gjennom det første halvåret. Vi kom til et punkt der dette ble en trigger i regnskapet.

– I andre deler av Texas er det igjen skiferoljeboom. Har dere satset på feil hest?

– Alle felt er forskjellige i sin natur. Bakken fungerer veldig bra for oss. Marcellus er en fantastisk gassprovins å produsere i. Eagle Ford har ikke gitt oss samme uttellingen. Vi har slitt mer med å få dette til.

- Statoil bommet

Aksjeanalytiker John A. Olaisen i ABG Sundal Collier har lenge ment at Statoil sitter på nokså dårlige deler av Eagle Ford-området i Texas. Det baserer han på flere samtaler i oljebyen Houston med Statoils skiferolje-konkurrenter.

- Konkurrentene i Houston sier Statoil har bra eiendeler i Bakken, men dårlige i Eagle Ford, sier Olaisen.

Skiferformasjonen Eagle Ford går som et belte skrått opp gjennom Sør-Texas fra grensen mot Mexico. Kvaliteten langs dette belte er ikke ensartet. Eagle Ford er oljerikt på nordvestsiden, har våtgass og kondensat midt i, og tenderer til å ha mest tørrgass på sørøstsiden.

- Se på kartet. Statoil befinner seg langt unna stedene der det er flest produksjonsbrønner. ​Shell hadde samme problem og gjorde store nedskrivninger, sier Olaisen.​

Statoils lisenser ligger hovedsakelig i fylkene LaSalle, McMullen, Live Oak og DeWitt i Texas. Dette er på sørøstsiden av Eagle Ford-formasjonen, altså i områder med mye tørrgass. Tørrgass har vært vesentlig mindre interessant enn våtgass og olje i det svake markedet de siste årene. ​

- En viktig grunn totalt sett for at Eagle Ford-oppkjøpet mislyktes - i tillegg til prisutviklingen - var at en bommet på våtgassvinduet, slik at det var mer tørrgass enn ventet, sier Pareto-analytiker Trond Omdal.

Han mener Statoil kunne unngått investeringen, eventuelt betalt mindre, om om en hadde ventet i seks til tolv måneder på flere brønnresultater fra området.

Lav produksjon

Statoil gikk inn i Eagle Ford i 2010 i et 50-50-eid samarbeidsselskap med oljeselskapet Talisman. Sammen kjøpte selskapene 97.000 acres (nær 400.000 mål) med leteareal for 1325 millioner dollar. I tillegg kjøpte Statoil halvparten av arealet Talisman allerede satt opp for 180 millioner dollar.

Samlet betalte Statoil dermed 843 millioner dollar den gangen, og oppga at det ga tilgang til 550 millioner fat utvinnbar olje. Da Statoil etter avtalen tok over operatørskapet for halve området i 2013, opplyste selskapet at dagproduksjonen stod i 20.200 fat fra 300 brønner. I 2015 kjøpte Statoil seg ytterligere opp i fellesselskapet, og ble eneoperatør 1. april 2016.

I tredje kvartal produserte Eagle Ford fortsatt bare rundt 34.000 fat per dag for Statoil.(Vilkår)