For åttende året gir Equinor med sjeføkonom Eirik Wærness i spissen ut sin rapport over utviklingen i verdens energimarkeder. Basert på tre scenarioer skisseres ulike utviklingsbaner, rivalisering, reform og fornyelse. Rapporten tegner et dystert bilde av muligheten for å nå FNs mål om global oppvarming under to grader, det såkalte fornyelse-scenarioet (renewal).

– Det er ekstremt krevende. Det kreves politisk vilje. Det er veldig få tiltak som beveger oss i rett retning, sier Wærness.

– Verden går i feil retning, slår han fast.

Energieffektiviteten forbedres ikke raskt nok og etterspørselen etter olje øker.

– Utviklingen går helt feil vei?

– Vi gledet oss over at CO2-utslippene var flate i tre år. Men i 2017 økte de igjen og akkurat nå øker de kraftig. Elektrifisering innen transport skyter fart, men fremdeles selges det for eksempel 70 til 80 ganger flere biler med forbrenningsmotor enn med elmotor. Olje- og gassetterspørselen øker og kulletterspørselen er på vei opp igjen, sier Wærness.

Les Kjetil B. Alstadheims kommentar: Klimadjevelen ligger i forsinkelsen

«Lite sannsynlig»

I fornyelses-scenarioet legges det opp til at oljeetterspørselen skal nå en topp i 2020. I fjor økte etterspørselen med 1,7 millioner fat dagen.

– Hvis vi utsetter dette, må vi gjøre mer senere, sier Wærness.

Wærness og hans stab har regnet på hva som da skal til.

– Hvis vi utsetter det til 2025, må energiforbruket gå ned med 1,3 prosent i året derfra frem til 2050. Det å ha økonomisk vekst på 2,7 prosent i året og fallende energietterspørsel med 1,3 prosent i året i 25 år er utrolig krevende. Det å nå et togradersmål med økonomisk vekst forutsetter at vi må gjøre noe nå.

– Dette fremstår som komplett usannsynlig?

– Det er i alle fall lite sannsynlig.

– Hva skal skje i løpet av de neste to årene som gjør at oljeetterspørselen skal gå fra sterk vekst til å stoppe opp?

– Det som må til er at en får en wake-up-call politisk. Oppfølgingsmøtet etter Parisavtalen er en nøkkel her.

– Det er ingen tegn på det?

– Nei, og da blir det vanskeligere. Men det betyr at om du ikke får nedgang i etterspørselen etter olje og kull må du ha mer av noe annet, som karbonfangst og -lagring.

Topp i oljeetterspørsel om to år

De andre scenarioene i rapporten er reform og rivalisering. Reform bygger på trendene i dag, mens rivalisering er preget av en fremtid med geopolitiske konflikter, proteksjonisme og oppmerksomhet rundt sikre leveranser av energi. Den økonomiske veksten varierer mellom 2,7 prosent og 1,9 prosent i de tre scenarioene. Størst er veksten i fornyelses-scenarioet.

Mens veksten i oljeetterspørselen i fornyelses-scenarioet skal stoppe i 2020, vil etterspørselen i en verden med geopolitiske konflikter vokse utover 2050. I det mest sannsynlige reform-alternativet anslås det at etterspørselen vil vokse frem til 2030, mens den totale etterspørselen etter olje i verden i 2050 vil være nærmere ti prosent høyere enn i dag.

– I vårt Renewal-scenario vil oljeetterspørselen falle med nesten 40 millioner fat dagen frem mot 2050. En av de mest radikale forutsetningene våre er vi i 2050 kan drive flytransport med mindre bruk av olje. Det i en økonomi 2,5 ganger så stor, med 9,8 milliarder mennesker og der det kanskje flys tre ganger så mye som i dag. Forbrenningsmotoren i fly må altså bli veldig mye mer effektiv, sier Wærness.

Et annet eksempel på en forutsetning som synes vanskelig å nå er India.

– Indias økonomi er mellom syv og åtte ganger så stor som i dag i 2050, og de skal slippe ut nesten 20 prosent mindre. Utslippene i den rike delen av verden skal ned med 80 prosent og i Kina med 60 prosent, sier Wærness.

Mindre tro på karbonfangst og -lagring

Equinor er en av mange selskaper og institusjoner som lager analyser og fremtidige utviklingsbaner for energimarkedene. Den mest anerkjente er rapporten fra Det internasjonale energibyrået IEA. I Equinor brukes rapporten som input i utarbeidelsen av selskapets langsiktige strategi.

– Vi skiller oss ut ved at vi har et noe annet syn på hvilke elementer som kan drive oss i bærekraftig retning. Mange andre, som IEA, har noe mer karbonfangst og -lagring enn det vi har. Siden vi har mindre karbonfangst og -lagring har vi sterkere utvikling når det gjelder energieffektivitet og overgangen til fornybar og elektrifisering av transportsektoren. Vi blir veldig radikale i togradersscenarioet vårt, sier Wærness.

– Hvorfor har dere mindre tro på karbonfangst og -lagring enn andre?

– Vi er helt nødt til å ha karbonfangst og -lagring også. Vi har nesten 1,5 milliarder tonn av karbonfangst og lagring i vårt Renewal-scenario. Det tilsvarer 1500 Mongstad-anlegg. Det vi ser er at karbonfangst og -lagring ikke skyter fart. Da blir det en avveining av hva som er de mest troverdige faktorene som kan levere utslippsreduksjonene som kreves, sier han.(Vilkår)

Er du en gratis-surfer? Det kan koste deg dyrt.
Dette må du passe deg for om du surfer på åpne nett.
04:09 Min
Publisert: