Horisont Energi var lenge en av de grønne industriselskapene som fløy høyest i aksjemarkedet. Inngangen til 2023 startet på verst tenkelig måte. Et nedslående møte med Equinor skulle bli et forvarsel.
To dårlige nyheter skulle snu det meste på hodet for det børsnoterte gründerselskapet til Bjørgulf Eidesen:
1. februar 2023: Horisont melder at Equinor og Vår energi har brutt partnerskapet som har gitt selskapet høy troverdighet.
I Hammerfest var det store forhåpninger til at en stor fabrikkutbygging for blå ammoniakk på Markoppneset like utenfor byen. Den store planen var å lage utslippsfritt maritimt drivstoff.
Bruddet førte ikke bare til stor usikkerhet rundt realismen rundt gigantprosjektet Barents Blue.
I de neste dagene forsvant også aksjonærer som Øystein Stray Spetalen og Saga Pure samt fondet QVT ut.
Da meldingen om Equinor-exiten ble kjent, raste aksjen til et nytt bunnivå. På to dager falt aksjen 64 prosent.
En av dem som tapte mest var gründer Bjørgulf Eidesen som kontrollerte 23 prosent av selskapet. To tredjedeler av aksjeverdien ble blåst bort, og Eidesen fikk et papirtap på 128 millioner kroner.
– Det er ikke hyggelig når kursen er så lav. Jeg synes synd på alle aksjonærene, men fallet reflekterer ikke verdiene i selskapet. Vi må konsentrere oss om å levere produktet og komme styrket ut av dette. Da vil markedet komme tilbake.
31. mars 2023: Dagen før påske kom nok en dårlig nyhet. Horisont fikk avslag på en karbonlagringslisens som en planlagt terminal utenfor Haugesund var basert på.
I dag handles aksjen for under seks kroner mot et toppnivå på 110 kroner aksjen. Markedsverdien er nå 127,7 millioner kroner mot i overkant av 2,4 milliarder kroner på topp. For sin egen del har ikke børsfallet tatt nattesøvnen fra Eidesen.
– Når kurven faller slik, så sitter jeg ikke og nistirrer på kursen. Da har en andre ting å gjøre. Det er papirverdier der og da, og en vil uansett utvikle selskapet og ikke realisere gevinsten på kort sikt.
Plan B
Etter å ha jobbet ut fra en plan B, mener han at selskapet nå er tilbake på sporet slik de var i januar.
– Vi har vært i en skyggedal. Det har vært jobbet hardt i selskapet. Prosjektet er godt i behold og vi er tilbake der vi var i januar. Selv om mye også har vært gjort i månedene siden, særlig på det kommersielle, sier Eidesen.
Det spanske gjødselkonsernet Fertiberia har kommet inn som ny industriell partner i Barents Blue. Nylig meldte Horisont at det polske energiselskapet PGNiG Upstream Norway har kommet inn som operatør på karbonhåndtering.
– De siste månedene har vært positive. Mye har falt på plass, sier gründeren.
Eidesen har absolutt troen på at det er mulig å gjenvinne tilliten i aksjemarkedet etter det ekstreme fallet.
– Men Fertiberia og PGNiG klinger vel ikke like bra som Equinor i aksjemarkedet?
– Det kommer an på hvor en er i Europa. I ammoniakkverdenen var det en stor nyhet at en stor og seriøs aktør som Fertiberia gikk inn som partner for å få opp ammoniakkproduksjonen. Equinor er et sterkt navn i Norge, spesielt på grunn av erfaringen med fangst og lagring på Snøhvit og Sleipner.
– Hvilken erfaring har polske PGNiG som operatør på karbonlagring?
– De har erfaring som partner i flere lisenser slik som Sleipner Øst-lisensen som har hatt CO2-lagring i over 25 år. Dette er en solid erfaring og en av de mest sentrale så langt for CO2-injeksjon offshore. Som operatør er det bare et fåtall oljeselskaper som har denne erfaringen. Utover det har PGNiG Upstream Norway nesten 15 års erfaring som operatør på norsk sokkel.
Titalls milliarder i investeringer
Nå er planen at karbonlagringslisensen utenfor Hammerfest som Equinor satt på skal overdras til et felleseid selskap Horisont og PGNiG skal eie 50 prosent hver. Tre-fire milliarder kroner må på plass for å få realisert lagringsprosjektet.
Selve ammoniakkfabrikken vil kreve langt større investeringer. Sammenlignbare anlegg har kostet et sted rundt 20 milliarder kroner, inkludert alt av infrastruktur.
Til tross for flere nedturer tror Eidesen det er mulig å skaffe den nødvendige finansieringen som skal bestå av egenkapital, støtte og lån. Selv mener han at selskapet har satt en standard for å bygge en ny global industri.
Nå jobber selskapet ut fra en plan om investeringsbeslutning i 2024 og produksjonsstart i 2028. Et team på nærmere 50 medarbeidere jobber nå i Horisont med industrialiseringen. I tillegg er det en opptrapping mot en driftsorganisasjon.
Horisont-ledelsen jobber nå med seks til åtte investorer som skal stå for de tyngste infrastruktur-investeringene.
De siste månedene har Horisont-ledelsen forhandlet både med gassleverandører og mulige kunder.
Underveis i prosjektet har energiprisene skutt i været, men ifølge Eidesen er ikke svingningene kritisk for lønnsomheten.
– Det handler om å få på plass kommersielle kontrakter som gjør dette investerbart.
Mistet troen
Analytiker Magnus Solheim i Fearnley Securities ga nylig en kjøpsanbefaling for Horisont og et kursmål på 14 kroner.
– Det var mye som gikk feil vei det siste året. De dårlige nyhetene har ført til at flere har mistet troen på gjennomføringsevnen til Horisont, skriver Solheim i analysen.
Likevel peker Fearnley på de fortsatt mener det er store muligheter i prosjektene og at selskapet nylig har fått på plass viktige partnerskap som har vært kritisk for å ta prosjektene videre.
Solheim peker også på kontantbeholdningen i selskapet som i dag er mer enn dobbelt så høy som markedsverdien.
– Horisont er alt for strengt vurdert i markedet sånn vi ser det. Jeg har nesten aldri sett et selskap som prises så lavt sammenlignet med netto cash-beholdningen. Det er åpenbart at det eksisterer bekymringer blant mange investorer om at selskapet vil fortsette å bruke opp sin kontantbeholdning uten å oppnå konkrete resultater eller avkastning.
Nå som nye partnere er på plass, tror han det vil bli enklere.
– Vi ser også at det er betydelig usikkerhet vedrørende tidspunkt og implementeringen av prosjektene til Horisont, ifølge Fearnley-analytikeren.
Prosjektboom i olje
Lokalt i Finnmark har det vært en knallhard kamp om kraftressursene. Nå er det klart at elektrifisering av Melkøya sluker mye av det som måtte være av kraftoverskudd i regionen. Horisont skal likevel være sikret sitt kraftbehov.
Nå konstaterer gründeren at oljeskattepakken gjorde det mer attraktivt å investere i fossil energi.
– Vi har aldri sett en slik prosjektboom innen olje og gass slik vi ser nå. Det hadde ikke skjedd uten oljeskattepakken.
Dermed blir prosjekter for blått hydrogen nedprioritert.
– Vår forståelse er at Equinor og mange andre olje- og gasselskaper i denne omgang har gått mer i retning av å bruke prosjektressurser og kapital på nye olje- og gassprosjekter i stedet for fornybare investeringer, sier Eidesen og tilføyer at Inflation Reduction Act i USA har også gjort det mer attraktivt å satse på blått hydrogen der enn i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
