Fyllingsgraden i norske vannkraftverk er fremdeles på historisk lave nivåer, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det kan gi svinedyr strøm torsdag, spesielt i sør, der fyllingsgraden er på et historisk lavt nivå.

– En av grunnene til at vi har hatt høye strømpriser, er at vi har hatt en lav fyllingsgrad i Sør-Norge. Er det bedre til neste år, kan det bli mindre kobling til Europa, men det er for tidlig å si. Man kan ikke forutse været, sier kraftanalytiker Fabian Rønningen i Rystad Energy.

Torsdag vil snittpris per kilowattime ligge på hele 4,22 kroner i strømområde NO2, som tilsvarer Sørvest-Norge.

Aldri før har kraftprisene vært over fire kroner, ifølge DNs søsteravis Europower. Den forrige rekorden på 3,95 kroner per kilowattime stammer fra 21. desember i fjor.

Dyrere vinter enn i fjor

De høye strømprisene vil trolig ikke dempes med det første. Tirsdag meldte Gazprom, Russlands gasseksportør, at selskapet vil redusere gassforsyningene til Europa gjennom gassrørledningen Nord Stream 1 ned til 20 prosent av kapasiteten.

I kjølvannet av dette steg prisene på fremtidskontrakter på gass i Europa kraftig. Det kan bety enda høyere pris på strøm fremover, også i Norge.

Fabian Rønningen er kraftanalytiker i Rystad Energy,
Fabian Rønningen er kraftanalytiker i Rystad Energy, (Foto: Jon S. Amundsen)

– Det er vanskelig å si, men hvis markedet har rett, så blir det en dyrere vinter i år enn i fjor, sier kraftanalytiker Rønningen.

I store deler av Europa henger prisen på gass og prisen på strøm tett sammen. Fremtidskontraktene på gass, altså prisene for levering i fremtiden, steg tirsdag kraftig i både Frankrike og Tyskland.

Ifølge Rønningen impliserer høyere pris på fremtidskontrakter at prisnivået på strøm i Norge vil holde seg høyt. Til tross for lav fyllingsgrad, mener Rønningen at rasjonering er lite sannsynlig. Dette er i motsetning til EU-landene som i tirsdag ble enige om å kutte strømforbruket med 15 %.

– Jeg tror ikke det vil bli rasjonering. De norske vannkraftprodusentene har holdt igjen for å ha nok til vinteren, sier han.

Russland er jokeren

I mange av EU-landene er det som nevnt en sterk kobling mellom gass og kraft. Når prisene på gass går kraftig opp, går også prisen på strøm opp nærmest tilsvarende mye, på grunn av problemer med kraftforsyning.

Kapasiteten er nå redusert i franske kjernekraftverk på grunn av hetebølgen som har skyllet over Europa de siste ukene. Det gjør etterspørselen etter gass ekstra høy – som videre gir høye priser på både gass og kraft.

Rønningen er klar på hva som blir avgjørende for strømprisutviklingen fremover:

– Jeg tror den store jokeren er russisk gass. Det blir aller viktigst, sier han.

Ulike scenarioer

Kraftanalytikeren peker på at man kan se for seg en rekke ulike scenarioer.

– Hvis Russland går tilbake til full eksport, kan det bli en ganske grei vinter. Gasslagrene i Europa er ganske fulle allerede, så man har nok gass. Men prisene vil nok være på nivå med i fjor likevel.

– Redusert produksjon vil gi ekstremt høye priser, og da kan det bli rasjonering i Europa. Det er også grunnen til at EU har rullet ut gassreduksjonsplanen som ble publisert tirsdag, sier han.

Et struping av gasseksporten fra Russland vil i så fall også dra med seg prisene i deler av Norge, ifølge kraftanalytikeren.

– Spesielt i Sør-Norge vil det bli høyere fordi man der er såpass tett koblet opp mot Tyskland, England og Nederland. Man kan se lignende prisnivåer i Sør-Norge som der. Mens i Nord-Norge vil det være begrenset, sier han.

Lav fyllingsgrad

Kraftbørsen Nord Pools oversikt viser at strømprisene rundt i Norge vil variere betydelig torsdag. Mens området NO2 i Sørvest-Norge får en snittpris på 4,22 kroner, er snittprisen for landet 1,67 kroner.

I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen torsdag 2,05 kroner, mens den i Midt- og Nord-Norge havner på kun 0,02 kroner.

NVE slapp onsdag uketall for vannmagasinene. Fasiten ble at fyllingsgraden var uendret fra forrige uke. Både i Sørvest-Norge og på Østlandet er fyllingsgraden nå på historisk lave nivå for denne tiden av året.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.