Norge bør vurdere å sette et tak på de høye gassprisene for å hjelpe sine allierte i Europa, mener energiredaktør David Sheppard i den britiske storavisen Financial Times.
Norge er nå Europas største leverandør av gass og tjener eventyrlige summer på krisen.
Den norske gjødselgiganten Yara er hardt rammet av galopperende råvarepriser, og særlig gass, og har måttet ta ned produksjonen på flere anlegg i Europa. På spørsmål om han er enig med FT-redaktøren, svarer likevel Yara-sjef Svein Tore Holsether:
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Det er globale priser, og det å tro at det at Norge reduserer prisene på gass vil ha en påvirkning på globale priser, det er ikke det som er løsningen på det. Nå står vi i en situasjon hvor det er viktig at man optimaliserer bruken av den knappe energien som er. Det at Norge på en side skal gå inn og subsidiere det for resten av verden, tror jeg ikke noe på, sier Holsether.
– Men det vi kan gjøre er å bygge ut mer fornybar kraft og komme med den type løsninger, at det er der vi heller bruker midlene våre, og der ligger det også en industriell mulighet, legger han til.
– Må ikke glemme hvem som er eksportmarkedene
Torsdag deltok han i en debatt under Arendalsuka, i regi av Statnett og Statkraft, med en rekke toppsjefer i selskaper som står midt i den uvanlige energisituasjonen i Norge og resten av Europa: Equinor, Hydro, Aker, Yara og Kongsberggruppen.
Der ble det naturlig nok mye snakk om kraftutveksling med Europa - om Norge bør strupe overføringen av kraft til Europa for å få billigere strøm her hjemme.
– Det er en spesiell situasjon, og da får det ekstreme utslag. Men vi er en del av et europeisk system, sier Holsether til DN etter debatten torsdag.
Yara-sjefen sier han «ser hva som skjer i andre deler av Europa», som toppleder i et selskap som har virksomhet i flere europeiske land.
– Kutter vi alt og tenker «det er Norge først» så må vi ikke glemme hva som er eksportmarkedene. Vi må se totaliteten i det. Her står vi i samme situasjon som resten av Europa, og det er også vårt viktigste marked, sier han.
Twitter-løsninger
I likhet med Yara har Hydro måttet kutte ned produksjonen i Europa: Onsdag annonserte selskapet at det stenger ned aluminiumsverket i Slovakia fordi kraftprisene er for høye.
– Det er en dramatisk situasjon vi står i som nasjon og for Europa og verden. Den norske kapasiteten har heldigvis langsiktige kontrakter ut 2030, men hadde vi ikke hatt det, hadde vi stått i en situasjon hvor vi hadde stått i fare for å måtte legge ned norsk aluminiumsproduksjon, med de prisene vi har i dag, sa Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim fra scenen i Arendal.
Hun sa likevel at Norge må ha kraftutveksling med Europa, særlig fordi kraftsystemet i Norge er så væravhengig. Aasheim argumenterte også for at situasjonen nå «understreker behovet for mer fornybar kraft».
– Det haster, vi må sette ord til handling. Og vi må også forsøke å skape en bred politisk plattform slik at vi faktisk får ting til å skje, for det må mer kraft til. Det er egentlig min appell, sa Aasheim.
Equinor-konsernsjef Anders Opedal var i debatten kritisk til å forsøke å løse kraftkrisen kortsiktig «med løsninger som kommer på plass på Twitter, for å si det sånn».
På spørsmål om hva disse løsningene var, svarte han:
– Kutt utenlandskablene, stopp elektrifiseringen av sokkelen og så videre.
– Hårreisende
Paneldeltager og Aker-sjef Øyvind Eriksen gjentok det han sa til DN onsdag, at han mener Fastlands-Norge, husholdninger og bedrifter skal ha førsteprioritet.
– Men det er altså en mulighet for Norge til å bygge ut mye mer, så vil dette løse seg nærmest av seg selv ved at vi får overskuddskraft som vil gjøre at vi kan stille opp for Europa. Jeg synes det er helt hårreisende at vi har politiske partier som mener at vi ikke skal stille opp for Europa i denne situasjonen, og som ikke skjønner at denne avklaringen skjer i løpet av de neste to årene, ikke i 2030 eller 2040, sa Eriksen.
Han pekte på politikere og myndigheter som flaskehalsene når det gjelder utbygging av mer fornybar kraft, med prosesser som «tar vinter over vår»
– Slutt å diskuter og ta beslutninger. Kom i gang, vi kan bygge ut hvis vi får en klar bestilling, sa Eriksen.
Equinor-sjef Opedal stemte i.
– Dette er ikke bare et norsk fenomen. Vi ble tildelt Doggerbank, verdens største havvindpark i 2011 og vi får den produksjonen i 2023. Det er ikke fordi vi har jobbet sent med selve prosjektet, men det tar uendelig lang tid å få konsesjoner og man har ikke bygget opp prosessene til den hastigheten vi snakker om at det er behov for her, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.