Allerede i februar starter byggingen av et demonstrasjonsanlegg av andre generasjons biodrivstoff på Tofte i Hurum. Anlegget til en halv milliard skal stå ferdig i 2019.

– Dette er en milepæl. Selv om demo-anlegget er en mellomsatsing, tror og håper vi at det skal vise en effektiv produksjon av fremtidens drivstoff. Målet er å bygge fullskala-anlegg i både Norge og Sverige, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, som fredag tok imot en heiagjeng med både samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, sjef for Skogeierne, Erik Lahnstein og Bellona-leder Frederic Hauge.

Nesten julaften

– Dette er nesten julaften for oss. Fantastisk, sier Lahnstein.

For hardt prøvede skogeiere, som i en årrekke har sett treindustrien her til lands forvitre, betyr bygging av fullskalaanlegg større etterspørsel, mer forutsigbar avsetning og høyere priser, ifølge Lahnstein. Skogeierne har lenge fortvilet over at Norge gror igjen da under halvparten av den årlige tilveksten hugges.

Mens det meste av biodrivstoff i dag kommer fra korn, sukker og annet som kan brukes til menneske og dyrefôr, kan annengenerasjons-drivstoff baseres på rester og avfall fra landbruk, skogbruk eller næringsmiddelindustri, og også marine produkter som tang, alger og slam. Det gir en langt større klimagevinst.

Helt ny teknologi

Statkraft og Södra, som er Sveriges største skogkonsern, har hatt ekspert-team som i to år har søkt etter den best mulige teknologien, og har landet på dansk-kanadiske Steeper Energy, som skal levere sitt første demonstrasjons-anlegg. Til nå er teknologien kun utprøvd i laboratorium-skala. Enova vil bidra med 25 prosent av demo-anlegget, som vil kunne produsere 4000 liter olje i døgnet.

Södra og Statkraft har dannet et felles selskap, Silva Green Fuel, som i første rekke vil bruke råstoff fra skogsindustrien, men som også vil drive utprøving av andre typer. Partene sikter først mot å fylle tankene på tungtransporten her til lands, men etter hvert er målet også lufttransport.

At det skal bygges på Tofte er ikke tilfeldig. Det er nå fire år siden Södra la ned sin cellulosefabrikk her, og tidligere har Statkraft drevet utprøving av saltkraftverk samme sted.

20 i 2020

Stortinget har vedtatt at 20 prosent av drivstoffet i 2020 skal være basert på bio-råstoff, hvorav åtte prosent skal være annengenerasjons. Det tilsvarer 690 millioner liter i 2020. Hvis Norge skal være selvforsynt med biodrivstoff, må det bygges seks produksjonsanlegg.

– Dette er en betydelig økonomisk mulighet for skogeierne, sier Statkraft-sjefen. Han mener produksjonen kan ta imot fire millioner tonn trevirke, med restprodukter fra industrien samt topper og grener som i dag blir liggende ubrukt i skogen ved hugst. Dermed siktes det ikke på å ta noe særlig av den forhatte Sitka-granen på Vestlandet.

Statkraft og Södra har beregnet at hvis det bygges ti biodrivstoffanlegg i Norge og Sverige vil disse kunne produsere opp til 1,5 milliard liter årlig. Det tilsvarer 13 prosent av mengden drivstoff som i dag går til veitransport i disse markedene.

Hvis demoanlegget og teknologien virker som den skal, kan partene ta beslutning om et fullskalaanlegg i 2020.

Beste på mange år

– For oss er dette det mest positive som har skjedd på mange år. Det er fantastisk at Statkraft nå ser for seg bio som et nytt internasjonalt forretningsområde, og at skal bygges et teknologimiljø på Tofte som blir hjemmebasen for denne teknologien, sier Lahnstein. Nå mener han politikerne må gjøre sitt ved å legge til rette for satsingen ved å lage en forpliktende plan for biodrivstoff til 2030, samt utvide med konkrete mål også for luftfarten.

Også Bellona-leder Frederic Hauge, som tidligere har uttrykt skepsis til satsing på biodrivstoff, er begeistret. Han mener biodrivstoff bør rettes inn mot sjø- og lufttransport.

– Denne teknologien er fleksibel på råstoffet som benyttes, og kan ta imot også alger, tang og slam. Det er svært viktig. Vi vil nå jobbe for å få et anlegg ved Tofte som kan produsere marint råstoff. Målet vårt er å få tilbake villfisk-bestander i Oslofjorden, og dette vil kunne bidra, sier Hauge. (Vilkår)

Julen er ikke helt som du tror: Tafsefesten
Kjetil Wiedswangs julekalender: På 1700-tallet var julen en fylle- og tafsefest. Så fikk kirken, kongen og Ludvig Holberg nok.
01:15
Publisert: