Med store deler av finanseliten i salen, entret Eldar Sætre scenen på Equinors høstkonferanse på Det norske teater tirsdag i Oslo. Selskapet står sentralt i den store globale debatten om verdens klimautfordringer.

Spørsmålet mange stiller er om Norge bør la oljefelter på norsk sokkel (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) bli liggende for å møte klimamålene og forberede selskapet og Norge enda sterkere på det grønne skiftet. Sætre fortalte for første gang Equinors estimat på oljeproduksjonen i 2050.

– Med kunnskapen vi har i dag ser vi at produksjonen i 2050 vil være mindre enn halvparten av hva den er i dag, sa Sætre.

– Det er vårt beste estimat basert på at vi utvikler alle prosjekter vi har, fortsetter å lete etter nye felt, gjør nye oljefunn og motvirker nedgangen i produksjonen på en mest mulig effektiv måte, la han til.

– Det åpenbare svaret er nei

Equinor-sjefen mener at spørsmålet ikke er om Equinor skal fortsette å produsere eller redusere produksjonen.

– Fordi mot 2050 vil produksjonen på norsk sokkel gå ned, drevet av naturen. Den vil falle raskere enn etterspørselen etter olje, sa Sætre, og viser til geologien og redusert tilgang på reserver.

Han mener det ikke vil være rasjonelt å redusere Norges oljeproduksjon for å hjelpe det grønne skiftet eller sørge for økte investeringer i fornybar energi.

– Vil det være bra for klimaet, spurte Sætre.

– Det åpenbare svaret for meg er nei.

DN har spurt Equinor om flere detaljer rundt Sætres oljeproduksjons-anslag for 2050 og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for anslaget. Equinor ønsker ikke å dele dette.

Rystad enig med Sætre

– Det Sætre sier er på linje med våre prognoser frem mot 2050, sier Simon Sjøthun, partner i energibyrået Rystad Energy og leder av London-kontoret.

– Det er konsistent med det vi ser på norsk sokkel. Grunnen er at de store feltene tømmes, og det skal mye ny leting og ny bygging til for å erstatte felt som Troll, Ormen Lange og Oseberg, sier han.

Han mener man trenger flere oljefelt som Johan Sverdrup for å motvirke trenden frem mot 2050.

– Finner du én Johan Sverdrup er det en veldig stor overraskelse, å finne flere er umulig å tenke seg. Det gjør at halvering frem mot 2050 virker fornuftig fra vårt ståsted også, sier Sjøthun.

Rystad Energy forventer produksjonsvekst frem mot 2025, før produksjonsfallet begynner.

– Feltene tømmes

Ifølge tall fra Nasjonalbudsjettet 2019 vil produksjonen av fossil energi stige frem mot 2023 for så å falle og være halvert i 2050.

DN snakket også med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) etter Sætres tale.

– Har departementet gjort en lignende vurdering frem mot 2050?

– Hvis du ikke finner nye felt, så tømmes feltene vi har og de er til slutt tomme. Derfor har regjeringen levert på nytt tilgjengelig areal for å lete i. Det vi vet er at anslagene som er gjort er at over halvparten av petroleumsforekomstene ligger igjen på norsk sokkel, sier Freiberg.

– Olje skal vi finne

Han håper Norge kan gjøre nye store funn på norsk sokkel.

– Det er et ordtak som heter «den som leter han finner». Det handler om å stille attraktive letearealer til disposisjon. Der har vi levert, og der er vi tydelig på at vi skal levere i fremtiden også. Oljen skal vi finne, vi skal ta den opp, og gassen skal vi få ut til Europa, sier Freiberg.

Også toppleder Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) gjester Equinors årlige høstkonferanse på Det Norske Teatret. IEA publiserer årlig en oversikt over verdens energimarkeder, kalt World Energy Outlook. Den store analysen blir av mange regnet som selve bibelen over utviklingen i de globale energimarkedene.

I det såkalte bærekraftige scenarioet til IEA forutsettes det at oljeproduksjonen faller fra 100 millioner fat i dag til 65,1 millioner fat i 2040.

DN møter Birol sammen med energiminister Freiberg og spurte Birol om Sætres anslag og om det er nok å la geologien og naturen avgjøre produksjonen fordi den ifølge Sætre vil halveres av seg selv.

– Hva bør Norge gjøre for å nå det globale målet om kun 65 millioner fat i 2040?

– Utslipp fra energisektoren er den viktigste faktoren for å nå klimamålene og den største endringen må komme fra fossile energikilder, sier Birol.

– Kull må gå til null, og oljeproduksjonen må halveres fra dagens produksjon. Så må man spørre seg hvilke land som skal produsere. Jeg håper Norge er et av de landene som produserer, legger han til.

Han mener det er to grunner til at Norge bør fortsette å produsere olje:

Norge er en pålitelig oljeprodusent som aldri har brukt olje som politisk våpen og har bevist at det er en sikker energipartner for verden. Sammenlignet med olje produsert fra andre land er norsk olje mindre karbonintensiv.

– Det er derfor jeg håper Norge fortsatt vil produsere olje, mens global oljeproduksjon vil halveres, sier Birol.

Vil at Norge skal lede an

IEA-toppsjefen kommer også med en utfordring til Freiberg.

– Jeg har en appell til ministeren. Norge har vært ledende på karbonfangst. Jeg håper Norge fortsetter å være leder her, sier Birol.

Til det svarer Freiberg:

– Jeg kan bekrefte at vi skal innfri. Men det handler ikke om én ting, det handler om alt. Vi har forpliktet oss til å få ned utslipp.

– Fra 2013 til i dag har vi investert tre milliarder kroner i karbonfangst og lagring. Vi har bygget stein på stein. Vi har sagt at vi skal ta en beslutning på dette i 2020/21 og det ligger det an til at vi skal kunne gjøre, legger Freiberg til.

Et av Birols største håp for fremtiden er vindmøller og vindkraft til havs.

– Norge kan bli en leder på havvind fordi 40 prosent av leverandørkjeden er veldig like den for olje og gass. Erfaringen Norge har herfra kan brukes for vindkraft og være en gave for verdens energimarked, sier IEA-sjefen.

Stor tro på havvind

Det er tre grunner til at Birol har tro på havvind:

  • Forventning om stort kostnadsfall som gjør det mer økonomisk.
  • Havvind er bedre enn vind på land grunnet vindens hastighet og varighet.
  • Havvind trenger ikke lisenser og har ikke samme type sosiale utfordringer som vind på land.

Freiberg sier han er veldig glad for det Birol sier om havvind.

– Vi skal være med å utvikle denne teknologien i et samarbeid mellom myndigheter og industrien. Det er en stor utålmodighet og det setter jeg pris på. Når vi ser hvem som bygger havvind så er det norsk kapital og norske selskaper. Verden trenger den teknologien, verden etterspør det og her har vi enorme muligheter, de mulighetene skal vi gripe og det gjør vi, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.