Equinor og de andre oljeselskapene som eier olje- og gassfeltene Troll og Oseberg i Nordsjøen presenterte fredag storstilte planer om en gigantisk park med flytende havvindturbiner i havet utenfor Bergen for å forsyne plattformene med ren strøm.

Parken vil ha en kapasitet på omtrent én gigawatt, og kunne dekke det meste av kraftbehovet til feltene. Prosjektet, som kalles Trollvind, skal etter planen kunne starte opp kraftproduksjonen i 2027, og Equinor ønsker å ta en investeringsbeslutning allerede neste år.

Poenget med å sende kraften til land først, er at den vil kunne brukes til å forsyne både plattformene via Kollsnes-anlegget – som allerede mater gassplattformen Troll A – og Bergensområdet, som har behov for mer elektrisitet, påpeker Equinor.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor.
Konsernsjef Anders Opedal i Equinor. (Foto: Per Thrana)

Prosjektets størrelse er ikke småtterier: Til sammenligning har norske myndigheter hittil lagt frem konkrete planer om havvindutbygginger på 1,5 gigawatt hver i to områder i Nordsjøen, ett for flytende og ett for bunnfaste installasjoner. Den langsiktige ambisjonen er å bygge ut 30 GW innen 2040.

Å erstatte gassturbiner på plattformene med ren kraft fra land eller havvind, er et viktig grep i myndighetene og oljeindustriens mål om å redusere utslippene på sokkelen med 50 prosent innen 2030.

Både forbindelsen til land og størrelsen skiller Trollvind fra det hittil eneste fullskala havvind-prosjektet i Norge, Hywind Tampen, som skal være klart litt senere i år. Også her er det flytende vindmøller som monteres til havs, for å gi kraft til Gullfaks- og Snorre-plattformene. Men de knyttes direkte til feltene, og det er kun snakk om en total kapasitet på 88 megawatt – altså 11 ganger mindre en Trollvind.

– Uten støtte

Mens Hywind Tampen trengte milliardsubsidier fra staten, noe som også er forventet for den kommende utbyggingen av flytende havvind i Utsira Nord-området, sier Equinor at de ser på «kommersielle modeller» der Trollvind selger kraft til plattformene og til Kollsnes-anlegget, «uten annen form for finansiell støtte».

På en pressekonferanse fredag formiddag fikk Equinors konsernsjef Anders Opedal og norgessjef Kjetil Hove likevel spørsmål om prosjektet ville trenge statlig støtte.

– Tanken her er at dette skal vi få til uten, sier Hove, og peker på at Trollvind kan levere kraft til under en krone per kilowattime og at lønnsomheten i prosjektet baseres på betalingsviljen til kjøperne – altså de samme oljeselskapene som står bak havvindparken.

– Spørsmålet er skatteregimet

Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets understreker at denne strukturen kan skape noen problemstillinger.

– Det store spørsmålet på Trollvind, det er skatteregimet. Det avgjør mye. Det vet man ikke noe om. Det er i det blå, påpeker han.

Rammebetingelsene som vil gjelde for havvindprosjekter på norsk sokkel, er fortsatt ikke endelig fastsatt. Det som er klart, er at petroleumsvirksomhet beskattes med 78 prosent, og at det dermed kan oppstå en skjevhet der oljeselskapene vil ha et incentiv til å selge dyr strøm til seg selv. Inntektene til selgerne kan beskattes lavt under havvindregimet, mens kostnadene til kjøperne bidrar til å redusere skattegrunnlaget i petroleumsregimet.

– Da har du en internprising-problemstilling «de luxe». Da vil det lønne seg med høy pris på kraften, sier Sveen-Nilsen, og legger til:

– Hvis man skal være litt konspiratorisk, kan man se for seg at oljeselskapenes kraftproduksjonsselskap kan overfakturere oljeselskapene og på den måten få høyere lønnsomhet på totalprosjektet for både hydrokarbonproduksjon og strømproduksjon. Jeg håper og tror norske myndigheter er på ballen her og ser denne problemstillingen.

Avklaringer nødvendig

Equinor har sendt et brev til Olje- og energidepartementet der selskapet informerer om planene og ber om at myndighetene vurderer å sette i gang en prosess for åpning av arealet og utforming av rammeverk, sier Opedal. Per i dag er ikke området åpnet. Utover Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, har regjeringen sagt at den ser for seg en ny, stor lisensrunde først i 2025.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier i en epost at det er «veldig positivt» at ulike alternativer for elektrifisering av sokkelen vurderes.

– Når det gjelder dette konkrete prosjektet gjenstår det fortsatt noen avklaringer før det kan tas videre. Det må vurderes om det aktuelle området skal åpnes for vindkraft til havs, hvordan tildelingen skal foregå og de skattemessige sidene ved prosjektet må gjennomgås, sier han.

Opedal sier på sin side at det ikke vil være avgjørende for Equinor hvorvidt selve Trollvind-prosjektet faller under petroleumsloven eller havenergiloven.

Equinor ønsker ikke å gå inn på de skattemessige forutsetningene for at prosjektet kan gjennomføres, sier Equinor-talsmann Magnus Frantzen Eidsvold.

– Er det et problem at oljeselskapene sitter på begge sider av bordet når man skal komme frem til en fastpris?

– Det er en del av prosessen fremover, å finne et oppsett for både kjøpere, men også eiere av vindparken. Det er også ting som skal diskuteres og avklares fremover.

– Bør ikke Trollvind-prosjektet konkurranseutsettes for å finne den optimale fastprisen?

– Avklaringene gjenstår, og når det gjelder regulatoriske spørsmål er det departementet som kommer med dem.

Får ros

Både NHO, fagforbundet Industri Energi og miljøorganisasjonen Zero tar godt imot Equinors planer.

– Dette kan bli et historisk krafttak for norske industriarbeidsplasser, sier forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, i en pressemelding.

– Dette er kjempegode nyheter, og akkurat det vi har etterlyst. Vi må elektrifisere sokkelen for å nå klimamålene, men vi har for lite kraft og for dyr strøm. Elektrifisering med havvind er helt nødvendig for å løse denne floken, sier ZERO-leder Sigrun Aasland, ifølge en pressemelding.

Equinor-sjef Opedal ville ikke gå ut med noe investeringsestimat fredag, utover at det blir «betydelig.» På sin side skriver Sveen-Nilsen i et notat at brutto investeringer kan ligge på omtrent 3–4 milliarder dollar, altså 30–40 milliarder kroner.

Equinors partnere i Troll- og Oseberg-feltene er statlige Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.