Helt siden gassprisene steg til elleville nivåer utover høsten og inn i de kalde vintermånedene, har europeiske myndigheter snudd hver stein for å få tilgang til større leveranser. Med krigen i Ukraina og EUs ambisjon om å drastisk redusere kontinentets avhengighet av russisk gass, har behovet bare blitt mer akutt.
Hittil har svaret fra Norge, Europas nest største leverandør av gass, vært at det ikke går an å eksportere mer, etter at produksjonstillatelsene på noen nøkkelfelt ble økt i høst. Nå økes tillatelsene igjen, for Equinors store gassfelt Oseberg, Troll og Heidrun – og det betyr at Norge går mot en ny produksjonsrekord.
Tiltakene vil ikke føre til at den daglige eksporten gjennom rør til Europa øker: Den har vært nær maks i flere måneder, og er rett og slett begrenset av kapasiteten i rørledningene som går under Nordsjøen. Men de gjør at Norge kan holde dagens produksjonsnivå gjennom året, der den vanligvis faller i andre og tredje kvartal på grunn av mindre etterspørsel i mildere vær, og oljeselskapene bruker denne perioden til vedlikehold.
Det vil bidra til å fylle europeiske gasslagre, som har ligget godt under det historiske gjennomsnittet siden i fjor, noe som har bidratt til energikrisen de siste månedene.
– For oss er det viktig å legge best mulig til rette for at selskapene kan opprettholde dagens høye produksjon også fremover. Gjennom vedtakene for Oseberg-, Troll- og Heidrun-feltene gjør vi dette, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en melding som ble sendt ut onsdag morgen.
Rekordeksport
Dersom gjennomsnittseksporten hittil i år på 336 millioner kubikkmeter per dag opprettholdes i 2022, vil den ende på 123 milliarder kubikkmeter for året. Det slår rekorden på 117 milliarder fra 2017 med god margin.
I tillegg skal Equinor starte opp igjen Melkøya-anlegget, som fryser ned gass fra Snøhvit-feltet i Barentshavet til flytende form (lng) for eksport på skip, hvilket vil kunne gi litt over tre milliarder kubikkmeter i år. Totalt kan produksjonen altså ende på 126 milliarder kubikkmeter – litt over den forrige rekorden på snaue 125 milliarder i 2017, selv om lng-produksjonen altså bare går halve året.
I en egen melding utdyper Equinor tiltakene som nå settes i verk for å møte den store etterspørselen etter gass i Europa.
- Planlagte revisjonsstanser på Oseberg utsettes fra mai til september, og feltet får en mer fleksibel produksjonstillatelse for inneværende gassår, som er de 12 månedene som går til slutten av september. Det betyr at feltet kan øke produksjonen med én milliard kubikkmeter i gassåret.
- Troll-feltet får også en økning på én milliard kubikkmeter, som kan brukes ved bortfall av produksjon andre steder.
- Heidrun-feltet får en økning på 0,4 milliarder kubikkmeter i kalenderåret.
Disse endringene kommer på toppen av én milliard kubikkmeter mer for både Troll og Oseberg i september. Equinor har også fått tillatelse siden i høst til å eksportere gass fra Gina Krog-feltet, som vanligvis pumpes ned i reservoaret igjen for å opprettholde trykket og støtte oljeproduksjonen.
Myndighetene gir hvert år produksjonstillatelser til selskapene på sokkelen, der noe avvik er tillatt. Et av de viktigste hensynene er at gassproduksjon ikke skal gå på bekostning av den langsiktige oljeproduksjonen i feltene. På Gina Krog er det eksplisitt akseptert at noen oljereserver vil gå tapt, fordi de ekstremt høye gassprisene rettferdiggjør det.
Rekordinntekter
På det meste har gassprisene tilsvart godt over 300 dollar per fat oljeekvivalenter – altså mer en tre ganger dagens oljepris.
Gassprisene i Europa steg denne måneden til nye rekorder, blant annet fordi man har fryktet at noen av volumene som går fra Russland til Europa i rør gjennom Ukraina kan falle bort, på grunn av krigshandlingene eller tiltak fra en av partene. Prisene har siden falt tilbake, selv om de fortsatt er historisk høye.
Russland er den største leverandøren av gass til Europa, med omtrent 40 prosent av konsumet, og en tredjedel av disse volumene går i rør gjennom Ukraina. Tidligere denne måneden la EU frem planer om å redusere avhengigheten av russisk gass med to tredjedeler innen slutten av året.
For Norge har de ekstreme gassprisene ført til historisk høye inntekter. Den foreløpige rekorden for gasseksporten ble satt i desember med 95 milliarder kroner, hvilket bidro sterkt til tidenes sterkeste handelsbalanse i 2021. De siste ukene har også debatten gått i Norge om hvordan landets ekstrainntekter skal brukes, når disse til en viss grad er en direkte konsekvens av krigen i Ukraina.
Over tid kan Norge bare øke leveransene av gass med nye prosjekter, sier oljeministeren.
– Vi vil derfor utvikle petroleumssektoren. Det betyr blant annet at vi vil legge til rette for at pågående utbygginger ferdigstilles og kommer i produksjon, at det blir besluttet og gjennomført ytterligere økt utvinningstiltak, at lønnsomme funn bygges ut og at næringen påviser flere funn gjennom leting. Lykkes vi med dette vil vi kunne opprettholde produksjon, sysselsetting og verdiskaping også forbi 2030, sier Aasland.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.