Fredag kunngjorde britiske myndigheter at et samarbeidsselskap bestående av Equinor og britiske SSE har oppnådd 15-årige fastpriskontrakter for tre byggeklare havvindprosjekter selskapene har på Doggerbank. Prosjektene har en samlet investeringsramme på rundt 100 milliarder kroner, og er verdens til nå største havvindutbygging.
Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim trekker paralleller til oljeutbyggingene som la grunnlag for Equinors forgjengere Statoil og Hydro.
– Vi har sett hvordan store prosjekter bygger selskaper. Gullfaks og Oseberg bygget Equinor som oljeselskap. Doggerbank og Empire Wind i USA vil bygge oss som et fornybarselskap. Nå får vi ryggraden. Dette tar oss opp i tetsjiktet. Det er fantastisk, sier Eitrheim.
Møter motstand
Aksjeanalytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux bekymrer seg likevel for at lønnsomheten på fornybarområdet er på et helt annet nivå enn for oljeprosjekter som Gullfaks og Oseberg. Han mener sammenligningen halter fordi store oljeprosjekter oftest har vist seg å ha en stor lønnsomhetsoppside i økt utvinning, en oppside en ikke kan se for seg innen vind.
– Equinor ser for seg en kostnadsreduksjon, likevel er det grunn til å vente betydelig lavere avkastning enn innen olje- og gassprosjekter. Markedslederen Ørsted oppgir at en byr på prosjekter som gir 7–8,5 prosent totalavkastning. Innenfor oljeprosjekter ligger tallet på 30 prosent, sier Holte.
Tidligere har Equinor oppgitt en avkastning på mellom ni og elleve prosent i sine havvindprosjekter, men statsstøttenivåene er blitt presset nedover i nye auksjonsrunder. Holte gir likevel Equinor ros for å levere på sine målsettinger om å bruke 15–20 prosent av investeringsbudsjettet på fornybar energi i 2030.
Aksjeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets har samme holdning som Holte.
– Basert på det en vet til nå om lønnsomheten i fornybarprosjektene, er det grunn til å anta at den er vesentlig lavere enn for olje- og gassporteføljen, sier Sveen-Nilsen.
Til tross for klimadiskusjoner og usikkerhet om oljens plass i fremtiden, ser han lite som kan true avkastningen på oljesiden med det første. Samtidig aksepterer han et lavere avkastningskrav for fornybarprosjektene ettersom det er lav lønnsomhetsrisiko for havvind med en garantert inntektsside. Det er likevel langt opp før de grønne prosjektene bidrar stort i Equinor-kassen. Ifølge Sveen-Nilsen bidrar Equinors fornybardivisjon i dag med null i driftsresultat før skatt.
15 år med statsstøtte
Eitrheim mener lavere avkastning i fornybarprosjekter enn i oljeprosjekter kan forsvares. Lavere risiko gjør at Equinor kan bruke lavere avkastningskrav.
Ifølge meldingen fra Equinor vil britiske myndigheter betale selskapet 39,650 pund per megawattime produsert kraft i vindparken Creyke Beck A og 41,611 pund per megawattime produsert i Creyke Beck B og Teesside A for de første 15 årene med drift.
For selskapene ligger derfor hele lønnsomheten i å bygge ut parkene så effektivt som mulig, og drive dem så effektivt som mulig. Det er meningen at SSE skal styre utbyggingen, mens Equinor senere skal være driftsoperatør.
– Det er tidlig fase, men prosjektet kommer til å bli veldig lønnsomt for Equinor. Det er to hoveddrivere bak det. For det første har Storbritannia en effektiv forsyningskjede for havvind. For det andre høster Havvind nå gevinstene av en teknologiutvikling som har gitt større og mer effektive turbiner, sier han.
Han legger viser til at livssykluskostnaden for havvind har falt med 70–80 prosent siden 2010. På Doggerbank ønsker selskapet å sette opp rundt 300 turbiner med over ti megawatt effekt per stykk, nesten dobbelt så kraftige som turbinene selskapet benyttet i den flytende vindparken Hywind Scotland. De nye turbinene vil være rundt 250 meter høye.
Norske håp
Når det gjelder anskaffelsene til prosjektet, er Eitrheim mer ordknapp. På norsk side er det et stort ønske om å bygge opp en stor leverandørindustri til havvind, og etter hvert til flytende havvind.
– Jeg ser store muligheter for norsk industri, men det er opp til norske aktører å konkurrere om oppdragene, sier Eitrheim.
– Hva med utbygginger på norsk side? Det er grunne farvann lengst sør i norsk sektor også?
– Det er prosesser vi jobber med. Vi skal bruke den høringsrunden som er nå for å gi uttrykk for vårt syn på foreslåtte lisenser på norsk side. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
