Det var trangt om plassen da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og den tyske visekansleren Robert Habeck møtte pressen torsdag formiddag i regjeringens representasjonsbolig. De to hadde nettopp undertegnet erklæringer om tettere samarbeid på energi- og klimafeltet, og spesielt på hydrogen.

Samtidig kom nyheten om at norske Equinor og tyske RWE skal sette noen av disse storstilte ambisjonene ut i livet, med utvikling av hydrogenproduksjon i Norge og eksport gjennom en splitter ny rørledning til Tyskland.

– Sjelden vært så viktig

Støre og Habeck understreket hvor dystert bakteppet er, med energikrise og krig i Europa, men sparte heller ikke på superlativer om viktigheten av et tettere samarbeid mellom det som i dag er Europas største gassleverandør og kontinentets største industrinasjon.

Det ble tid for brunostfrokost for visestatsminister Robert Habeck (nummer tre fra venstre) torsdag morgen. Statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsministere Jan Christian Vestre satt alle til bords.
Det ble tid for brunostfrokost for visestatsminister Robert Habeck (nummer tre fra venstre) torsdag morgen. Statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsministere Jan Christian Vestre satt alle til bords. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)

– Tyskland har sjelden vært så viktig for Norge, og Norge har sjelden vært så viktig for Tyskland som nå, sa Støre, som for anledningen hadde fått følge av intet mindre enn tre Ap-statsråder: klima- og miljøminister Espen Barth Eide, næringsminister Jan Christian Vestre og olje- og energiminister Terje Aasland.

Samarbeidet mellom Equinor og RWE legger opp til et løp i flere trinn:

  • Bygging av nye gasskraftverk i Tyskland som skal erstatte kullkraftverk og som skal eies av selskapene sammen. Disse skal etter hvert gå over til å bruke hydrogen som brensel.
  • Utvikling av produksjonsanlegg for hydrogen i Norge basert på gass, men der CO2 blir fanget og lagret på havbunnen – altså blått hydrogen. Prosessen skal være 95 prosent utslippsfri.
  • Bygging av det nye røret, som skal brukes til å eksportere hydrogenet.
  • Til slutt skal det etableres produksjon av rent hydrogen basert på havvind på norsk sokkel, altså grønt hydrogen, som etter hvert skal erstatte det blå hydrogenet i eksporten.

Trenger støtte

Det er foreløpig kun snakk om en intensjonsavtale, og meldingen til Equinor inneholder ingen konkrete tidslinjer eller tall, hverken når det gjelder volumer eller investeringer.

Anders Opedal og hans Equinor meldte torsdag at det skal samarbeide med den tyske energigiganten om hydrogenproduksjon og -eksport.
Anders Opedal og hans Equinor meldte torsdag at det skal samarbeide med den tyske energigiganten om hydrogenproduksjon og -eksport. (Foto: Per Thrana)

Equinor understreker imidlertid at prosjektene vil være avhengige av offentlig støtte for å bli lønnsomme.

Konsernsjef Anders Opedal, som også var til stede på pressekonferansen, vil nødig gå inn på kostnadsanslag for hele pakken som ble presentert torsdag. Men overfor DN løfter han litt på sløret likevel:

– For å gi en størrelse, så vil nok et slikt rør mellom Norge og Tyskland koste i størrelsesorden tre milliarder euro, sier han.

Det tilsvarer 32 milliarder kroner etter dagens kurs, og det er altså bare rørledningen.

– Men vi ser at dette er mulig, og at det er mulig å bygge en total verdikjede. Det er det som er spesielt med samarbeidet vi har. Vi ser ikke bare på enkeltprosjekter, vi ser på hvordan vi bygger en verdikjede, der naturgass produsert i Norge erstatter kullkraft i Tyskland, sier Opedal.

Hvordan kostnadene fordeles mellom offentlige og private aktører, og mellom Norge og Tyskland, vil «kommer etter hvert,» sier han.

Oljeminister Aasland bekrefter at det kan bli store summer, både totalt og i offentlig støtte.

– Det kan bli snakk om store penger. Men nå er det viktig at vi går opp de tekniske mulighetene og løsningene, sørge for at vi finner også de finansielle løsningene. Her er det to store, sterke selskaper også, som har en betydelig interesse i dette, sier Aasland, og legger til:

– Jeg tror det er viktig at Norge har en positiv inngang til dette, det har vi.

Norge stiller opp, det må vel Tyskland også? Har dere snakket om byrdefordeling?

– Nei. Det vi nå er i gang med, er å sette i gang et stort, viktig, industrielt samarbeid.

Uenighet om farger

Det norsk-tyske samarbeidet bygger på lang tids samtaler mellom landenes myndigheter, blant annet da Støre besøkte Tyskland for et snaut år siden. Norske myndigheter har også i lang tid snakket om det store potensialet som ligger i hydrogenproduksjon i Norge.

Men et tema det har vært uenighet om, er «fargen» på hydrogenet.

Tyskland har vært klar på at landet anser «blått» hydrogen for kun å være aktuelt i en overgangsperiode før man går over til «grønt». Dette er også et syn som har vært rådende i Europakommisjonen i Brussel.

Norge på sin side ønsker ikke å sette noen utløpsdato på blått hydrogen, som vil kunne ta i bruk norsk naturgass og dermed også forlenge levetiden på disse forekomstene på norsk sokkel. Norske myndigheter har lenge snakket om hydrogen og karbonfangst og -lagring i samme åndedrag, og det finnes allerede slike planer, for eksempel et prosjekt i Barentshavet.

At Tyskland, som har vært skeptisk til karbonfangst og -lagring som virkemiddel til å nå utslippsmålene, nå aktivt blir med i et samarbeid som omfatter blått hydrogen, er intet mindre enn et «gjennombrudd,» ifølge næringsminister Vestre.

Likevel holder Tyskland fast på at det kun skal gjelde i en overgangsfase. Så er spørsmålet hvor lang den blir.

– Er det diskutert en tidslinje for når det hydrogenet må bli grønt?

– Nei, fordi det blir en teoretisk øvelse. Det er helt avhengig av hvordan etterspørselen endrer seg, hva behovet er, og hvordan teknologien skrider frem, sier Vestre.

– Akkurat hvor lenge avhenger også av gassprisene, Norges reserver, hvor mye vi leter og så videre. Men vi ser for oss et potensielt ganske stort tidsvindu, sier han, og legger til:

– I hvert fall de neste årene, og tiår sikkert, så tror vi at blått hydrogen vil være en løsning for Europa.

Etter pressekonferansen gikk Habeck videre til NHOs årskonferanse, der han holdt et innlegg. Her sa han at det var for sent til å «velge og vrake» og at det var bedre å fange og lagre CO2 enn å slippe det ut i atmosfæren. Han takket også Norge for den økte gasseksporten til Europa det siste året, og erkjente at det var feil av Tyskland å gjøre seg så avhengig av russisk gass.

Men han var også klar på at olje og gass skal ut:

– Dette er ikke fremtiden. Fossile brenslers, olje og gassens dager, er talte, sa han fra scenen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.