I månedsvis har Europakommisjonen og EUs medlemsland i ministerrådet prøvd å komme frem til en løsning på Europas skyhøye gass- og strømpriser.

Torsdag samles EUs energiministre til et ekstraordinært møte i Brussel med ett mål for øye: å banke gjennom tiltak som kan ta Europa ut av energikrisen.

Nok et forslag

I forkant av krisemøtet har kommisjonen meislet ut nok et forslag som det er ventet at energiministrene vil få på sitt bord. Det går i korte trekk ut på å sette et pristak for gassen som selges på den nederlandske gassbørsen TTF. Prisen på TTF er styrende for gassprisen i Europa.

Kommisjonen sier ikke noe om hvor pristaket skal settes, men viser i forslaget til de store svingningene i gassprisen i august. Da kostet gassen på det meste cirka 350 euro per MWh.

Poenget med forslaget er å unngå denne typen ekstreme pristopper.

Spår prisfall

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight tror et pristak vil kunne virke inn på gass- og strømprisene i Europa, avhengig av hvor det settes.

Han viser til erfaringene fra Spania, som siden i vår har subsidiert gass brukt i kraftproduksjon. Det har presset strømprisen kraftig ned.

– Så lenge det tilbys gass til en lavere pris til bruk i kraftproduksjon, vil prisen på gass og kraft i Europa falle, sier Lilleholt.

Det vil også ha effekt på kraftprisen i Norge, forklarer han.

Liten effekt for Norge

Lilleholt tror ikke pristaket vil påvirke Norges inntekter fra gassalg. Europa får mesteparten av gassen sin fra Norge etter at Russland skrudde til gasskranen tidligere i år.

– Vi selger gass på TTF-børsen og kan selge den på andre børser. Dette er et verdensmarked, sier han.

Pristaket kan derimot komme til å koste EU dyrt, spår han.

– EU vil måtte subsidiere gassen ettersom man kan selge så mye gass man vil på denne børsen, men til en makspris.

Tar forbehold

Europakommisjonen har lagt inn en rekke forbehold i sitt forslag. Blant annet skal pristaket kun slå inn hvis gassprisen i Europa er høyere enn den globale prisen på LNG (flytende naturgass).

Dersom pristaket fører til at gassforsyningene til Europa stopper opp, skal mekanismen raskt kunne deaktiveres. På samme måte skal den raskt kunne aktiveres hvis gassprisen nærmer seg en topp.

Pristaket skal kun gjelde for ett år om gangen og omfatter ikke såkalt over-the-counter-handel, altså gassavtaler som inngås mellom to parter utenfor TTF-børsen.

Tror pristoppen er nådd

Heller ikke råvareanalytiker Ole R. Hvalbye i SEB tror Europakommisjonens forslag vil ha særlig stor innvirkning på Norges gassalg. Han påpeker at over-the-counter-handel utgjør en stor del av naturgassmarkedet i Europa.

Hvalbye er overbevist om at et pristak ikke er svaret på Europas gasskrise.

– Konsensusen i markedet er at man med et pristak risikerer å ødelegge flyten av naturgass og at resultatet blir mindre gass til Europa, som det jo er sårt bruk for.

Hvalbye tror de høyeste pristoppene på gass er nådd.

– Prisene vi så i august var helt ekstreme. De verste prisstigningene ligger nok bak oss, men det er fortsatt mye uro i vente for europeisk industri.

Utsetter problemet

Kommisjonen konkluderer selv med at pristaket ikke vil bidra til å senke gassprisen på en «strukturell måte» og mener det kun kan oppnås ved å øke tilbudet og senke etterspørselen.

Dermed kan EU risikere å skyve problemet foran seg, påpeker analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

– Fordelen med forslaget er at en unngår ekstremt høye priser på kort sikt eller i tidsvinduet der denne reguleringen er effektiv, men hovedutfordringen med forslaget er at en reduserer prisen når det er mangel på en vare, sier han.

Tyskland er mot

I mellomtiden vokser frustrasjonen blant EU-landene som har krevd at det innføres et generelt pristak på gass i Europa. Spørsmålet er om disse 15 landene vil ta til takke med kommisjonens mer begrensede pristak-modell.

Lilleholt i Volue Insight tror det er større sjanse for at EU-landene vil klare å enes i en situasjon der gassprisen har stabilisert seg på et vesentlig lavere nivå og gasslagrene er fulle for vinteren. Men det er ingen krise for EU om det ikke skjer, mener han.

– Det finnes fortsatt tydelige stemmer mot et pristak, som Tyskland. Så EU har noen runder å gå, sier han.

I tillegg til pristak, skal EU-landene også ta stilling til et forslag om felles gassinnkjøp i EU og raskere saksbehandlingstid for fornybare energikilder.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.