Hydrogen har vært siste mote flere ganger allerede, uten at det har tatt av.
I stedet har det forblitt en nisje. I dag utgjør hydrogen mindre enn 2 prosent av EUs samlede energiforbruk, og hydrogenet produseres i stor grad ved hjelp av naturgass eller kull. Det fører til utslipp på 70–100 millioner tonn CO2 i året.
Men nå mener Europakommisjonen at hydrogen nærmer seg et vendepunkt.
– Den nye hydrogenøkonomien kan bli en vekstmaskin, sier Europakommisjonens visepresident Frans Timmermans.
Han gjør det klart at EU nå skal ta globalt lederskap. Og hydrogen som produseres, skal bli utslippsfritt.
Ser stort potensial
På en pressekonferanse onsdag la Timmermans frem en ny europeisk hydrogenstrategi.
I den viser Europakommisjonen til prognoser som tyder på at hydrogen innen 2050 kan dekke hele 24 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi. Skjer det, kan det bli snakk om en årlig omsetning på 630 milliarder euro.
Europakommisjonen ser for seg at den nye hydrogenøkonomien kan sysselsette én million mennesker i EU direkte eller indirekte.
Hydrogen kan blant annet tas i bruk som drivstoff i tungtransport, som innsats i stålproduksjon og annen industri og til lagring av energi.
Håpet er at hydrogen skal bli en avgjørende brikke i det teknologiske puslespillet som må legges for å sikre europeisk klimanøytralitet innen 2050.
Høy kostnad
Europakommisjonen ser for seg en satsing i tre faser:
* Den første fasen går fra 2020 til 2024. I denne fasen er målet å få på plass elektrolysekapasitet på 6 gigawatt i EU. Dette skal gjøre det mulig å produsere 1 million tonn fornybart hydrogen.
* Fase 2 går fra 2025 til 2030. I denne fasen er målet 40 gigawatt kapasitet og samlet produksjon av 10 millioner tonn fornybart hydrogen i EU.
* Tredje fase går til 2050. I denne fasen skal hydrogen tas i bruk i stor skala.
Men satsingen koster.
Bare frem til 2030 kan det bli nødvendig med investeringer på mellom 320 og 458 milliarder euro, ifølge Europakommisjonens beregninger. Det tilsvarer to til tre ganger størrelsen på det norske statsbudsjettet for 2020.
Europakommisjonen gjør det samtidig klart at fornybart hydrogen ikke er konkurransedyktig på pris i dag.
Prioriterer grønt
I den nye strategien er det likevel utvetydig at det er fornybart hydrogen, såkalt grønt hydrogen, som vil bli prioritert.
Det blir dermed begrenset rom for såkalt blått hydrogen, det vil si hydrogen som er fremstilt fra naturgass, men der man fanger og lagrer det meste av CO2-en som frigjøres i produksjonen.
Hydrogen fra naturgass vil bli tålt i en overgangsfase, men etter hvert må fornybart hydrogen ta over, kommer det frem.
Disse signalene har den siste tida har skapt uro i den norske oljelobbyen.
Vil fase ut naturgass
Parallelt med hydrogenstrategien er det utarbeidet en plan for utviklingen av energisystemene i EU.
Denne planen viser at fossil naturgass gradvis vil bli erstattet.
– Der hvor elektrifisering ikke er mulig, eller simpelthen er for dyrt, trenger vi rene gasser og drivstoff som hydrogen, biodrivstoff og biogass. Og på den måten vil vi gradvis fase ut naturgass, sier EUs energikommissær Kadri Simson.
Innen 2050 er det ifølge Europakommisjonens nye plan ventet at fossil naturgass vil utgjøre bare 20 prosent av gassen som forbrukes i EU.
Fornybare gasser vil utgjøre størstedelen av de resterende 80 prosentene.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.