I 2014 lå produksjonen av fornybar energi i Norge på 151 terawattimer, ifølge tall fra Eurostat. Det aller meste kom fra vannkraft.

Tallet er høyt, men viser samtidig at Norge har mistet pallplassen i fornybarkappløpet i Europa. Fram til 2002 var det bare Frankrike og Sverige som produserte mer fornybar kraft enn oss. I 2003 gikk Tyskland og Italia forbi. Spania passerte oss i 2009.

Samtidig klatrer land som Storbritannia og Østerrike stadig nærmere det norske nivået, med gode muligheter til å gå forbi de nærmeste årene.

Ambisiøst fornybarmål

Det er EUs ambisiøse klimapolitikk som ligger bak. Mens produksjonen av fornybar energi i Norge har økt med bare 14 prosent de siste 25 årene, vil produksjonen om få år være tredoblet i EU.

Målet er å nå 27 prosent fornybar kraft i EU som helhet i 2030.

Den største fornybarkjempen i Europa er i dag Tyskland, som har mer enn seksdoblet sin produksjon. Tyskland produserer nå nesten tre ganger så mye fornybar energi som Norge.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) syns ikke det er så rart.

– Tyskland har tross alt et kraftmarked som er mange ganger større enn vårt, sier han til NTB.

Høy fornybarandel

Selv om produksjonen av fornybar energi øker kraftig i Europa, er det få som kan konkurrere med Norge når det kommer til fornybarandel.

– Jeg syns vi skal være stolte av det vi har fått til i Norge, sier Lien.

Norge produserer fornybar kraft tilsvarende 110 prosent av det som forbrukes her i landet, slik at et overskudd kan eksporteres til utlandet. Samtidig har investeringene tatt seg betydelig opp de siste årene.

I alt 8 nye terawattimer er på vei

– Vi bygger ut nok fornybar kraft til å forsyne 300.000– 400.000 husstander, og det skjer i en situasjon hvor vi allerede produserer 10 prosent mer fornybar kraft enn vi bruker, sier Lien.

Samlet sett står fornybar energi for 69 prosent av energiforbruket i Norge, bare slått av Island, som har en fornybarandel på 71 prosent. Sverige er nummer tre med 53 prosent. (Vilkår)