Bare noen hundre meter fra de eskalerende protestene i regjeringskvartalet i Oslo mot Fosen-vindparken organiserer meglerhuset Pareto Securities sin årlige kraft- og fornybarkonferanse tirsdag. Demonstrasjonene som har fått internasjonal oppmerksomhet denne uken er naturligvis ett av temaene som opptar energitoppene og investorene som er samlet på Radisson Blu-hotellet på Holbergs plass.
Deltagerne DN snakker med understreker at saken er ekstremt krevende, og illustrerer sterkt dilemmaene Norge og resten av verden står oppe i hvis det skal bygges ut nok ren energi til å klare klimamålene.
– Må finne løsninger
Men Paretos fornybarsjef Lars Ove Skorpen kan ikke se for seg at løsningen kan være å rive det som er Norges største vindpark. Selv om det er det klare kravet fra aktivistene etter høyesterettsdommen som slo fast for halvannet år siden at den var oppført i strid med samenes rettigheter.
– Det blir jo galskap å rive dette, sier han.
– Vi må finne løsninger som gjør at det problemet som er der i forhold til rein og beite, det mitigeres lite grann. Om det betyr at de skal stenge ned turbinene på visse tidspunkt, hvor det for eksempel er trekk frem og tilbake, det vet ikke jeg, sier Skorpen, som påpeker at «sårene» i naturen, som veier, allerede er et faktum.
Skorpen er ikke tvil om at det er mindre areal tilgjengelig for utbygging av vindkraft på land enn industrien så for seg før høyesterettsdommen i 2021. Som flere andre er han kritisk til en prosess der en rettslig avgjørelse slår fast at en konsesjon er ulovlig så lenge etter at den er gitt.
– Det tror jeg ingen så på som en mulighet. Det er klart at det som skjedde der nok var veldig overraskende for investorer i vind generelt, sier han, og legger til:
– Det er veldig store områder som er båndlagt. Jeg tenker at her må en finne, helst i samarbeid med samene, en god, fornuftig løsning. Vi kan ikke si nei til alt som kommer.
– Mangler vi begrep om inngrepene som skal til for å komme dit vi skal?
– Det tror jeg, svarer Skorpen, og henter frem en graf han viste frem i sin innledning under åpningen av konferansen.
Den viser Norges stabile CO2-utslipp over tid, og det bratte fallet som skal til for å nå det skjerpede målet om 55 prosent kutt innen 2030.
– Når du ser dette her, hvordan skal du komme hit når du har denne historikken bak deg? Dette her kommer til å bli smertefullt. Det er bare så enkelt, sier han.
– Veldig krevende situasjon
Åslaug Haga, den tidligere olje- og energiministeren (Sp) som nå leder interesseorganisasjonen Fornybar Norge, gir Skorpen rett i at riving av Fosen vil skape store utfordringer.
– Vi skal slite hvis vi ikke skal utnytte kapasiteten på Fosen. Det er veldig vanskelig å se hvordan vi skal greie å håndtere energisituasjonen hvis spørsmålet ditt legger opp til at man skal kutte ut hele Fosen. Og vi hørte hva statsministeren sa i går, og man kunne vel ikke tolke ham på neon annen måte enn at han ikke så for seg at her skulle Fosen legges ned, sier hun.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har understreket at høyesterettsdommen ikke slår fast hva som skal skje med turbinene, og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at målet er at driften skal fortsette.
Striden står om vindkraftverkene på Storheia i Åfjord og Haraheia i Roan på Fosen, som Høyesterett har slått fast at krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Utbyggingskostnaden er beregnet til omtrent seks milliarder kroner. Statkraft er største eier i Fosen med over 50 prosent, men har solgt seg ut av Roan, som nå driftes av Aneo.
– Det er selvsagt en alvorlig sak at Høyesterett har sagt at det her er strid med lovverket rundt urfolks rettigheter. Så det er bare en veldig, veldig krevende situasjon, som vi må prøve å unngå å komme opp i igjen senere. Så nå ligger saken hos departementet, og vi er bare veldig forsiktige med å ha noen sterke meninger rundt dette, for det er veldig krevende juridiske saker det er snakk om, sier Haga.
– Dette illustrerer et av de mest krevende dilemmaene vi står oppe i fremover. For enormt store områder i Norge er av en sånn art at samiske interesser kan gjøres gjeldende. Og da må vi altså finne en annen måte å holde samtalen gående med de samiske miljøene på.
Hydro-topp tror ikke lenger på utslippsmål
Norsk Hydros energitopp Arvid Moss stemmer i:
– Vi kommer ikke unna at det er dilemmaer ved å bygge ut i natur. Vi kommer ikke unna at det er dilemmaer i forhold til stakeholdere enten det er støy eller veier. Men vi må veie det opp mot det behovet vi har som samfunn, som helhet. Det er ikke så lett når man sitter lokalt å si at det er akkurat oss som skal ha den utfordringen. Men det er egentlig sånn vi er blitt bygget som samfunn gjennom historien, at vi må veie disse tingene opp mot hverandre.
Samtidig er Skorpen, Haga og Moss, som alle sto på scenen hos Pareto tirsdag morgen, klare på at arealtilgjengelighet, naturbeskyttelse og sameksistens ikke er næringens største utfordring. Debatten Skorpen ledet og de andre deltok i, sammen med Statnett-sjef Hilde Tonne og Høyres Nikolai Astrup, dreide seg i stor grad om skatteskjerpelsene som er foreslått av regjeringen.
– Jeg tror det som er mer alvorlig for dem, er skatteendringene som er kommet, og som totalt ødelegger regnestykkene deres, sier Skorpen om investorene han snakker med.
– Med disse skatteforslagene er vi i dypt, dypt trøbbel, sa Haga under debatten.
Moss sa han hadde vært ganske optimistisk med tanke på utslippsmålene til Norge – helt til skatteforslagene kom i fjor høst.
– Alt har handlet om å heve målene, men ingen diskuterer hvordan vi kommer dit. Nå er det for sent. Vi kommer ikke til å klare klimamålet, vi kommer ikke til å klare 40 terawattimer, sa Moss, med henvisning til det regjeringens energikommisjon nylig sa Norge trenger av ny kraft innen 2030.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.