Batteriprodusenten Freyr har sagt i lengre tid at selskapets prestisjeprosjekt i Mo i Rana er avhengig av mer drahjelp fra norske myndigheter, og hadde allerede tatt ned tempoet i byggingen. Nå setter Freyr investeringene i anlegget helt på pause, og legger ellers frem planer om store kostnadskutt i hele selskapet.
Freyr påpeker at det foreløpig ikke er kommet noe godt svar i Norge eller Europa på USAs gigantiske grønne støttepakke Inflation Reduction Act (IRA).
«Følgelig planlegger Freyr å minimere investeringene i Giga Arctic-prosjektet i 2024, sikre eiendelen med de gjenværende forpliktede investeringene, og fortsette å jobbe med interessenter i Norge og Europa for å utvikle en gjensidig attraktiv politisk løsning,» heter det i selskapets tredjekvartalsrapport.
DN forstår at dette i praksis betyr at byggingen av hovedfabrikken i Mo i Rana settes på pause fra årsskiftet.
I rapporten kommer det også frem at en mindre produksjonslinje som nå bygges i Mo i Rana, en såkalt kundekvalifiseringsfabrikk, ikke blir ferdigstilt i år som planlagt.
Prioriterer USA
I en epost til DN sier Freyr-sjef Birger Steen:
– Vår langsiktige ambisjon er fortsatt å etablere en bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon i Norge for å fremme avkarbonisering av samfunnet, nye arbeidsplasser og regional energisikkerhet. Bransjen trenger imidlertid konkurransedyktige rammebetingelser for å kunne finansiere skalering av gigafabrikker i Norge og Europa.
– Våre hovedprioriteringer er å starte automatisert produksjon ved kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana, deretter å skalere opp battericelleproduksjonen vår til gigaskala – først i Georgia i USA. Inflation Reduction Act gjør i dag lønnsomheten til en gigafabrikk betydelig bedre i USA enn i Europa.
Freyr har lenge hatt uttalte planer om store batterifabrikker både i Norge og USA, men spørsmål rundt støtteordninger her hjemme har gjort at byggingen av et fullskala anlegg i Mo i Rana er blitt redusert til et «moderat» tempo. Fabrikken er ventet å koste over 20 milliarder kroner.
Regjeringen kom med noen tilleggstiltak tidligere i år, og Freyr ventet også avklaringer i forslaget til statsbudsjett i høst, men selskapet har ikke hittil gitt noe endelig svar på fremtiden for fabrikken, som er kalt Giga Arctic.
Store kostnadskutt
Freyr skal nå gjennomføre store kostnadskutt. Målet er å halvere kontantbruken neste år i forhold til 2023. Selskapet tapte snaue ti millioner dollar i tredje kvartal.
«Freyr har begynt å sette i verk tiltak for kostnadsreduksjoner som inkluderer tilpasning av organisasjonen, skriver selskapet,» hvilket må tolkes som at arbeidsstokken vil reduseres. Det står imidlertid ikke noe i meldingen om skalaen på nedbemanningen, og hvor mye av den som vil komme i Norge.
Freyr hadde snaue 330 millioner dollar i kontanter og lignende midler ved kvartalsslutt, og venter å være nede i 250 millioner ved årsslutt.
Selv om satsingen tas ned i Norge og selskapet nå helt tydelig prioriterer USA, er det ikke dermed sagt at det er skyfri himmel der heller.
Freyr meldte etter andre kvartal at det jobbet med å fullføre innhenting av én milliard dollar i egenkapital til det amerikanske prosjektet i fjerde kvartal. Det tallet står ikke lenger nevnt i torsdagens rapport, og tidslinjen er heller ikke gjentatt. Selskapet venter imidlertid at byggingen skal starte i 2024, etter at prosjektet er blitt «redefinert» til to parallelle alternativer.
«Freyr fortsetter kontakten med potensielle finansielle aktører og strategiske partnere om Giga America-prosjektets egenkapitalinnhenting på prosjektnivå,» skriver selskapet.
Under en presentasjon for analytikere torsdag ettermiddag norsk tid understreker Steen at «Freyr går ikke i dvalemodus.»
Aksjekursen har i lang tid gitt indikasjoner på dalende tillit hos investorene. Selv med potensielt gunstige skattevilkår i USA har utviklingen i aksjen i år vært et sorgens kapittel, med en nedgang på over 60 prosent på børsen i New York før torsdag.
Etter at rapporten kom ut torsdag falt aksjen opp mot 30 prosent.
Ny sjef og flytting til USA
Tidligere i år gikk medgründer Tom Einar Jensen fra administrerende direktør til arbeidende styreleder, og ble erstattet av tidligere Microsoft-topp Birger Steen. Samtidig har Freyr meldt flytting av toppselskapet fra Luxembourg til USA, en klar illustrasjon allerede da på at den amerikanske satsingen var i førersetet.
Freyr har tidligere fått kritikk for høye lønns- og bonusutbetalinger. Tidligere i år ble det klart at Jensens bonus for 2022 og 2023 vil bli avklart senere, og avhenge av finansieringen av den amerikanske fabrikken, Giga America. Steen har en lønn på syv millioner kroner i året, og mulighet for en like stor bonus.
Det har også vært oppmerksomhet rundt opsjonene til både ledelse og styre, men gitt aksjekursens utvikling vil mange av disse pakkene for øyeblikket trolig være verdiløse.
Freyr har fra før mottatt omtrent 200 millioner kroner i offentlig støtte i Norge, samt tilsagn om over fire milliarder kroner i lån eller garantier fra statlige Eksportfinans. I tillegg fikk selskapet i år et løfte om 100 millioner euro fra EUs innovasjonsfond.
Steen sier torsdag at selskapet er «svært takknemlig» for den norske støtten. Den ble brukt til å hente over ti milliarder kroner i egenkapital fra internasjonale investorer.
– For hver krone i offentlig støtte er det hentet inn 57 kroner fra private investorer. Sammen med støtten fra Enova og Innovasjon Norge har vi investert over fire milliarder kroner av vår egenkapital i Mo i Rana så langt. Inntektene fra arbeidsgiveravgift og andre avgifter for regjeringen er 1,1 milliarder norske kroner (2019-2023), 5,8 norske kroner for hver krone i offentlig støtte, påpeker Steen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.