Equinor og partnere jobber på høygir med planer om nytt gassrør i Barentshavet
Equinor og partnere jobber med planer om et nytt gassrør i Barentshavet. Regjeringspartner SV varsler motstand.
Det var like før påske Equinor i en epost til Olje- og energidepartementet avslørte at selskapet, sammen med sine partnere på felt i Barentshavet, jobber med storstilte planer for gasseksport fra felter i Barentshavet.
– Jeg er involvert i arbeidet med å etablere det kommersielle rammeverket for en områdeløsning for gasseksport i Barentshavet. Sammen med de involverte selskapene har vi satt opp et utkast til Participants Agreement (bygger på Joint Operation Agreement), samt noen prinsipper og skisser til rammeverk som vi gjerne vil kalibrere med OED før det detaljeres ut videre, skriver Equinors forhandlingsleder, Ruth Digre, i eposten til departementet der hun ber om et møte over påske.
Dagens Næringsliv kontaktet Equinor allerede før helgen om henvendelsen. Nå er det klart at selskapet vil fortelle om planene på Barentshavkonferansen i Hammerfest tirsdag.
Gassrør til Melkøya
Planene om gasseksport innebærer bygging av et nytt gassrør fra Wisting-feltet i Barentshavet. Røret skal gå til Johan Castberg-feltet for deretter å kobles til røret fra Snøhvit-feltet, som går til Melkøya i Hammerfest. Der skal gassen omformes til lng, flytende nedkjølt gass, og eksporteres.
Wisting og Johan Castberg er oljefelt. Med løsningen det nå arbeides med, kan gassen fra Wisting-feltet eksporteres fra første dag for eksport. Gassen fra Johan Castberg er ment å produseres på tampen av feltets levetid, etter at oljen er tatt opp fra reservoaret, en gang på slutten av 2040-tallet.
– Disse planene legger til rette for eksport av tilleggsvolumer, nye funn i området og tredjepartstilknytninger, sier pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen i Equinor.
Med tredjepartstilknytninger menes nye funn andre lisenser med andre eiere gjør i området.
Det er foreløpig snakk om mindre mengder gass fra Wisting-feltet, rundt 3,9 milliarder standard kubikkmeter. For Johan Castberg -feltet er det ennå for tidlig å si noe om mengden gass, ifølge Ledel Johannessen.
Investeringsbeslutning i år
Det jobbes nå på høygir i Equinor og blant partnerne med prosjektet. Håpet er at planene kan modnes frem til en investeringsbeslutning i løpet av året. Da skal også utbyggingsplanen for Wisting-feltet komme, slik at den rekker tidsfristen for å nyte godt av de gunstige, midlertidige skatteendringene som ble vedtatt under koronakrisen.
– Det er det for tidlig å si noe om nå, sier Ledel Johannessen.
Equinor og partnerne diskuterer nå rammeverket for prosjektet med Olje- og energidepartementet.
Vanvittige gasspriser
Planene lanseres også samtidig som gassprisene er på det høyeste nivået noensinne i kjølvannet av krigen i Ukraina. Bare i mars solgte Norge gass til Europa for vanvittige 113 milliarder kroner.
I dag går ikke det norske gassrørnettverket lenger nord enn til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, det såkalte Polarled-røret. Dermed er gassen fra Barentshavet avhengig av å bli omgjort til lng for eksport. Det gjøres på det Equinor-opererte Melkøya-anlegget i Hammerfest, som har vært stengt ned etter brann i lang tid.
Et gassrør fra Barentshavet til Polarled har så langt blitt forkastet på grunn av mangel på økonomi, og gass til å fylle røret med. Equinor ønsker ikke å kommentere om selskapet jobber med planer om et slik rør med dagens høye gasspriser, og økt europeisk ønske om større norsk eksport.
SV varsler kamp
På Stortinget er Sosialistisk Venstreparti en viktig partner for den rødgrønne regjeringen – og en uttalt motstander av mer leting, oljeskattepakken og prosjekter som Wisting, som blir verdens nordligste oljefelt. Energipolitisk talsmann Lars Haltbrekken er ikke begeistret for Equinors planer, og varsler kamp.
– Vi frykter at dette, sammen med Wisting-utbyggingen, åpner for en olje- og gassbonanza i Barentshavet som vil være i sterk strid med våre internasjonale klimamål om å begrense temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grad. Vi kan ikke basere fremtidens olje- og gasspolitikk på dagens skyhøye gasspriser, sier han.
Han vedgår at EUs planer om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass skaper større etterspørsel etter norsk gass, i alle fall på kort sikt, men påpeker at unionen også må redusere gassforbruket sett under ett for å nå klimamålene sine. Mest av alt frykter SV at et nytt rør vil gi incentiver til å bygge ut andre felt i nærheten, slik Equinor håper.
– Det kan fort bli ulønnsomt for det norske fellesskapet, i tillegg til at det vil øke utslippene våre ganske kraftig, sier Haltbrekken.
Han vil ikke gå inn på hvor hardt SV vil forhandle om dette med regjeringen, i en situasjon der det per i dag ikke er noe flertall på Stortinget for å gå mot denne typen prosjekter.
– Kampen mot Wisting er en viktig sak for oss, sier han.
I den borgerlige opposisjonen er Venstre mer avmålt.
– Kan det bidra til mer lng i de nærmeste årene, er det ingen feil med en sånn investering. Europa og verden vil trenge mer naturgass, men over kortere tid. Så det selskapene må være bevisst på, er at det ikke legger opp til en økning av produksjonen som skal vare over tid, sier Ola Elvestuen.