Til sammenligning lå gassprisen på 320 euro per MWh på sitt høyeste i slutten av august. Få dager senere var den nede i cirka 230 euro per MWh. I dag ligger gassprisene på rundt 120 euro.

Det er denne typen voldsomme prissvingninger Europakommisjonen vil til livs med sitt forslag, som ble lagt frem på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

– Dette er en siste liten mekanisme for å hindre episoder av ekstraordinært høye priser, sier EUs energikommissær Kadri Simson.

Forslaget kommer etter måneder med sterk lobbyvirksomhet fra enkelte medlemsland for å tøyle de skyhøye energiprisene, og trenger fortsatt godkjennelse fra nasjonale myndigheter.

Norge advarer mot tak

Kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Egeland Jarstø sier at Olje- og energidepartementet er i god dialog med EU om den krevende situasjonen på gassmarkedet, men har foreløpig ikke rukket å sette seg inn i kommisjonens nye forslag.

– Vi er ikke en del av EU og er derfor ikke involvert i de EU-prosessene som nå pågår. I vår dialog med EU har vi advart mot pristak, blant annet fordi det kan gjøre gassmangelen i Europa enda større ved å øke etterspørselen, redusere tilbudet og hindre markedet i å balansere tilbud og etterspørsel, sier Egeland Jarstø.

Betingelser

Pristaket skal gjelde fra 1. januar 2023 og går i korte trekk ut på å sette et pristak for gassen som selges på den nederlandske gassbørsen TTF.

En rekke betingelser må først være oppfylt for å utløse et pristak, da verktøyet kun blir tatt i bruk dersom fremtidskontraktene for gassen som selges på den nederlandske gassbørsen TTF overgår pristaket på 275 euro. Gapet mellom TTF og prisen for den globale prisen på flytende gass (lng) må også være større enn 58 euro i ti handelsdager, skriver Bloomberg.

Den nederlandske gassbørsen for TTF fungerer som den europeiske referanseindeksen for gass.

Kan gripe inn

Kommisjonen har også fullmakter til å gripe inn dersom pristaket svekker forsyningssikkerheten eller fører til en økning i gassetterspørselen.

Pristaket skal i første omgang vare i ett år.

Kommisjonens forslag skal nå til behandling i EU-rådet, som består av medlemslandene. EUs energiministre samles til krisemøte i Brussel allerede torsdag.

En rekke EU-land har i lang tid etterlyst et overordnet pristak på gass. Kommisjonen har på sin side understreket at pristaket som nå er lagt frem, ikke vil senke gassprisen generelt.

Fikk innsyn i lovutkast

Reuters skrev tidligere tirsdag før forslaget ble lagt frem at Europakommisjonen har foreslått å innføre et pristak på gass i ett år, med virkning fra 1. januar 2023. Reuters viste til et lovutkast det har sett. Utkastet sa ikke noe om hva det faktiske pristaket skal bli.

Pristaket har vært heftig debattert i EU-landene i mange måneder, og det siste forslaget vil nå bli diskutert på et forestående møte mellom energiministerne torsdag denne uken.

Ifølge Reuters' kilder skal én delegat ha uttalt at flertallet venter en grense på mellom 150 og 180 euro per kilowatt time, slik at taket vil nås flere ganger i løpet av året.

– Hvis ikke ville taket i praksis aldri ha blitt nådd, sier den ikke navngitte-delegaten.

Norge imot

Diskusjonen om et pristak på gass, har vært glohet i EU de siste ukene. Norge har vært dønn imot, og advart mot konsekvensene.

I slutten av oktober kom Europakommisjonens president Ursula von der Leyen med flere forslag for å temme de elleville gassprisene i Europa – ett av dem var et forslag om et såkalt midlertidig dynamisk pristak for gass, eller en «priskorridor». Von der Leyen sa at dette var noe EU ville diskutere med «pålitelige» partnere, nemlig Norge.

I forkant av torsdagens møte har kommisjonen meislet ut nok et forslag som det er ventet at energiministrene vil få på sitt bord. Det går i korte trekk ut på å sette et pristak for gassen som selges på den nederlandske gassbørsen TTF. Prisen på TTF er styrende for gassprisen i Europa.

Kommisjonen sier ikke noe om hvor pristaket skal settes, men viser i forslaget til de store svingningene i gassprisen i august. Da kostet gassen på det meste cirka 350 euro per MWh.

Poenget med forslaget er å unngå denne typen ekstreme pristopper.

Spår prisfall

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight tror et pristak vil kunne virke inn på gass- og strømprisene i Europa, avhengig av hvor det settes.

Han viser til erfaringene fra Spania, som siden i vår har subsidiert gass brukt i kraftproduksjon. Det har presset strømprisen kraftig ned.

– Så lenge det tilbys gass til en lavere pris til bruk i kraftproduksjon, vil prisen på gass og kraft i Europa falle, sier Lilleholt.

Det vil også ha effekt på kraftprisen i Norge, forklarer han.

Europakommisjonen har lagt inn en rekke forbehold i sitt forslag. Blant annet skal pristaket kun slå inn hvis gassprisen i Europa er høyere enn den globale prisen på lng (flytende naturgass).

Dersom pristaket fører til at gassforsyningene til Europa stopper opp, skal mekanismen raskt kunne deaktiveres. På samme måte skal den raskt kunne aktiveres hvis gassprisen nærmer seg en topp.

Pristaket skal kun gjelde for ett år om gangen og omfatter ikke såkalt over-the-counter-handel, altså gassavtaler som inngås mellom to parter utenfor TTF-børsen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.