Krigen i Ukraina er nå på sin andre uke, og allerede har Russland blitt ilagt en håndfull sanksjoner fra land i Vesten. Ikke bare har russiske oligarkers eiendeler blitt fryst, men russiske banker er utestengt fra Swift-samarbeidet og flere internasjonale selskaper har trukket seg ut av Russland i protest.
Søndag kveld kom imidlertid den største sanksjonsnyheten så langt: USA og EU vurderer å innføre sanksjoner mot russisk olje, noe som i så fall vil markere de første sanksjonene direkte rettet mot russisk energieksport.
Nyheten sendte oljeprisen kraftig opp søndag kveld og mandag morgen. Det samme skjedde med gassprisene, der nye rekorder ble satt både i Nederland og Storbritannia.
– Etter vår mening handles gassen allerede som om tilbudet fra Russland skulle være borte, og følger dermed etter oljen. Vi forventer at det skal fortsette å være et svært urolig gassmarked med høye priser, men riktignok ikke på de nivåene vi har sett i dag, sier energianalytiker og partner i Pareto Securities Nadia Martin Wiggen.
Rekordpris
Europa mottar store mengder gass særlig gjennom den nordeuropeiske rørledning Nord Stream 1 som går igjennom Østersjøen, Yamal-Europe-røret som går igjennom Hviterussland og Brotherhood/Sojus som går igjennom Ukraina.
Prisen på gass måles blant annet på en «benchmark»-indeks i Nederland, der prisen mandag morgen var så høy som 322 euro per megawatt time.
Det tilsvarer rundt 600 dollar per fat oljeekvivalenter.
– I dag er det usikkerheten og frykt for sanksjoner mot russisk olje og gass fra Vesten som driver prisen opp. Søndagens samtaler mellom USA og EU har slått ut både i olje- og gassmarkedet. Det er frykten for fremtidige leveranser og at man vil kunne miste russiske volumer, sier Rystad Energy-analytiker Sindre Knutsson.
Søndagens nyhet om mulige sanksjoner mot russisk olje har altså sendt sjokkbølger gjennom energimarkedet på starten av uken. Selv om oljesanksjonene ennå ikke er et faktum mener Knutsson at bare det at de vurderes, tegner et bilde på hvor prekær situasjonen i Ukraina er blitt.
– I 2021 forsynte Russland over 30 prosent av gassetterspørselen i Europa, og sånn sett er vi veldig avhengig av russisk gass. Russland har vært det største enkeltlandet når det kommer til forsyning.
Dersom oljesanksjoner blir en realitet, så er spørsmålet om gass vil bli det neste, sier analytikeren.
– Man vet hvor viktig russisk gasseksport er for Europa, og det var nok noe av grunnen til at energitilførsel var utelatt fra de første sanksjonsrundene. Nå er kommunikasjonen en annen.
Fortsatt høy eksport
Knutsson er samtidig klar på at gasseksporten ikke bare er viktig for Europas forbruk, men også for Russland som har mye å tjene på å holde gassflyten gående.
– I tillegg til at Russland tjener veldig godt på det som sendes til Europa, så har det også et incentiv til å fortsette med forsendelsene. Hvis Putin stenger røreksporten er det snakk om store volumer som det ikke er bare-bare å sende andre steder, noe som også kan føre til fall i produksjonen over tid.
Han påpeker også at russisk røreksport, altså gassen som eksporteres gjennom rørledningene som går gjennom øst-Europa, fortsatt er på et høyt nivå.
– Det er ingen umiddelbare tegn til at dette skal falle. Likevel gir invasjonen i Ukraina en frykt for at det kan bli fysiske stopper som følge av kampene, men en prisdriver den siste tiden har også vært utsettelsen av Nord Stream 2. Det er først nå vi ser hvordan sanksjonene påvirker prisen, sier Knutsson.
Nord Stream 2 er den mye omtalte gigantrørledningen som skal frakte gass fra Russland til Tyskland. Ledningen er tidligere blitt karakterisert som en av de viktigste konkrete sjakkbrikkene i det politiske og økonomiske spillet mellom Vesten og Russland.
Sent i februar kunngjorde den tyske forbundskansleren Olaf Scholz at prosjektet ble satt på pause etter Russlands invasjon av Ukraina.
«Uerstattelig import»
Wiggen i Pareto mener det ikke er en overdrivelse å si at Europa er blitt for avhengige av russisk gass, men beskriver det som en «seriøs situasjon».
– Hvis gassen gjennom Ukraina skulle bli stoppet vil det være uerstattelig import for Europa. Uten Nord Stream 2 har ikke dagens infrastruktur nødvendig kapasitet til å ta inn nok gass for å dekke behovet i Europa. Det finnes ikke logistikk for det.
I tiden fremover kommer også påfyll av lagrene foran neste kuldesesong til å være noe som må adresseres.
– Når man vet at det er en fare for å kunne miste noe som er uerstattelig, så vil det føre til ekstreme bevegelser i prisnivået. Som i dag når det er en bekymring for at vi kanskje ikke har nok gass til å dekke det umiddelbare behovet eller for neste vinter, så skyter prisene i været, sier hun og legger til:
– Vi tror ikke at Russland faktisk vil stenge gasskranen til Europa. Det vil være Putins siste kort å spille, med mindre han vil bruke atomvåpen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.