Torsdag ettermiddag varsler den tyske regjeringen at det innføres makspris på gass betalt av forbrukere. Tiltaket vil koste opp mot 200 milliarder euro, tilsvarende drøyt 2000 milliarder kroner.

Regningen skal betales fra et statlig stabiliseringsfond, skriver flere tyske medier.

Statsminister Olaf Scholz kunngjorde pristaket under en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– Den tyske regjering vil gjøre alt vi kan for å senke prisene, sier Scholz.

Planen innebærer også at man skal gi støtte til tyske gassimportører, som sliter økonomisk grunnet de skyhøye prisene. Til gjengjeld skal man droppe en planlagt avgift som var øremerket for å støtte opp under disse selskapene.

– Vi er midt i en energikrig, uttalte finansminister Christian Lindner på pressekonferansen.

Krisetilstander

Torsdag kom det også nye tyske inflasjonstall som viste den høyeste prisveksten i landet siden euroen ble innført for mer enn 20 år siden. Tyske konsumpriser steg ti prosent på årlig basis i september.

Energiprisene var 43,9 prosent høyere i september i år enn i samme måned i fjor, ifølge Tysklands offisielle statistikkbyrå. Det var også en økning i matvareprisene over gjennomsnittet med 18,7 sammenlignet med september 2021.

Tyskland er et av landene som er hardest rammet av energikrisen i Europa.

– I Tyskland er det jo faktisk krise. Det er utsikter til energimangel, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til DN i forrige uke.

I en spørreundersøkelse blant 600 mellomstore bedrifter gjort av BDI, Tysklands største industriorganisasjon, svarte mer enn ni av ti bedrifter at skyhøye energi- og råvarepriser nå utgjør en stor eller eksistensiell trussel.

Kan bli kraftig fall

En økonomisk analyse gjennomført av flere ledende tyske institutter viser at det ventes resesjon i Tyskland neste år, ifølge den britiske avisen Financial Times. Et av risikoscenarioene er at tysk økonomi kan falle så mye som 7,9 prosent neste år, dersom vinteren blir kald og det må innføres gassrasjonering i industrien.

Hovedprognosen er på sin side et fall i økonomien, målt ved bruttonasjonalproduktet (bnp), på 0,4 prosent.

– Hvis vi får en mye kaldere vinter vil gasskonsumet stige betydelig, som vil øke sannsynligheten for gassmangel. Det vil ha en større innvirkning på bnp enn vi har lagt til grunn i prognosen vår, sier Torsten Schmidt, ved Leibniz Institute, ifølge FT.

Tidligere denne uken la OECD frem nye prognoser for den økonomiske veksten, der det også ser dystert ut for Tyskland. OECD venter at tysk inflasjon vil ligge på 7,5 prosent til neste år og at bnp vil falle med 0,7 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.