I drøye to år har norsk politi etterforsket gigantbedrageriet mot det norske oljeselskapet Sval, tidligere Edison Norge. Gjennom en hackingoperasjon ble selskapet høsten 2019 lurt til å betale totalt 130 millioner kroner til Hongkong gjennom en rekke hastebetalinger beordret av selskapets daglige leder.

Nå har politiet tatt ut tiltale mot de to mennene som i flere måneder har sittet varetektsfengslet i Stavanger. De to mennene, som er 29 og 30 år gamle, tiltales for grovt bedrageri.

Straffesaken mot de to starter om kort tid, 17. januar 2022.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor tiltalebeslutningen kommer så tett opp mot hovedforhandlingen når politiet har etterforsket saken i over to år, sier den norske advokaten Caterina Håland Gaeta.

Caterina Håland Gaeta.
Caterina Håland Gaeta. (Foto: Sands)

Hun forsvarer den ene av de to tiltalte. Han nekter straffskyld.

– Samtidig er vi glade for at hovedforhandlingen snart kommer i gang, siden min klient har vært i varetekt i over to år, i Israel og i Norge.

De to har sittet adskilt fra hverandre i hvert sitt fengsel gjennom høsten og julen, uten mulighet til å snakke med hverandre. Etter omfattende samarbeid med israelsk politi, ble de to utlevert til Norge høsten 2021.

– Vår klient fastholder at han ikke har noe med saken å gjøre, sier advokat Kjell M. Brygfjeld, som forsvarer den andre av de tiltalte mennene.

Bosted: Israel

Det var i september 2019 at hackerne først tok kontakt med norgessjefen for den norske avdelingen av det internasjonale energikonsernet Edison, Pierluigi Nalin. Konsernet har hovedkontor i Milano, og hackerne ga seg ut for å være Nalins italienske sjef og venn, Edison-konsernets italienske toppsjef Nicola Monti.

Tidligere norgessjef i oljeselskapet Edison Norge, Pierluigi Nalin, ble kontaktet av hackerne som utga seg for å være Edison-konsernets toppsjef i Milano. Så begynte millionoverføringene. Her fra rettssaken mellom Edison og Danske Bank i Oslo tingrett i november.
Tidligere norgessjef i oljeselskapet Edison Norge, Pierluigi Nalin, ble kontaktet av hackerne som utga seg for å være Edison-konsernets toppsjef i Milano. Så begynte millionoverføringene. Her fra rettssaken mellom Edison og Danske Bank i Oslo tingrett i november. (Foto: Gunnar Lier)

Gjennom en rekke italienske eposter og telefonsamtaler ble norgessjefen lurt til å tro at han var del av en hemmelig operasjon styrt fra Milano, en operasjon som krevde hurtige millionoverføringer til spesifikke bankkontoer i Hongkong.

Men epostene og telefonsamtalene var ikke fra Milano. De var fra den israelske byen Herzliya, nord for Tel Aviv. De to tiltalte skal begge være statsborgere i Israel, med bakgrunn fra Italia.

DN har tidligere omtalt at flere store, internasjonale digitale bedragerier og ran hatt forbindelseslinjer til Israel de siste årene, ifølge eksperter.

– Vi har i hovedsak to grupper som driver med dette: De Israel-baserte gruppene innen organisert kriminalitet og nigerianerne, har Peter Depuydt, sjefen for Europols Financial and Economic Crime Centre uttalt til DN.

– De bruker Asia og hvitvasker gjennom Kina, Hongkong og Taiwan, fordi det ikke er så lett å samarbeide med politiet i de landene. De sender pengene verden rundt og det er ikke lett å gå etter pengene. Derfra går pengene til opptil seksti ulike kontoer. Så «følg pengene»-prinsippet er ikke så lett lenger, har Depuydt uttalt.

Millionsøksmål mot Danske Bank

Alle betalingene fra Edisons Stavanger-kontor ble overført via Edisons bank i Norge, Danske Bank. I løpet av 15 dager hadde selskapet betalt 130 millioner kroner. Ingen av betalingene ble gjort via Danske Banks nettbank, fordi Edisons finansdirektør i Norge nektet å godkjenne betalingene via nettbank.

I stedet godtok Danske Bank at millionbetalingene ble bestilt og bekreftet via eposter og telefoner til bankansatte. Bankansatte sørget deretter for at betalingene ble gjennomført.

Edison Norge har kuttet sitt mangeårige kundeforhold til Danske Bank og saksøkt banken for inntil 126 millioner kroner. Oljeselskapet argumenterer for at banken aldri burde gjennomført betalingene, men i stedet skulle oppdaget en rekke røde flagg med millionbetalingene, og varslet oljeselskapet.

Danske Bank har på sin side avvist alt erstatningsansvar i saken, med henvisning til at oljeselskapet skulle oppdaget bedrageriet og at den norske ledelsen selv beordret betalingene.

Dommen i erstatningssaken fra Oslo tingrett er ikke klar. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.