Onsdag ble det kjent hvem som har søkt om forhåndsgodkjenning for å være med og konkurrere om Norges første store havvind-prosjekt. Selve auksjonen for Sørlige Nordsjø II, som skal bli en havvindpark med bunnfaste installasjoner og kabel til Norge, skal holdes i februar neste år.
Litt etter fristen melder Olje- og energidepartementet at det har mottatt syv søknader. På forhånd hadde departementet uttalt at det ønsket å prekvalifisere minst seks aktører, og maksimum åtte, til å delta i auksjonen.
– Til tross for store kostnadsøkninger for den globale havvindindustrien den siste tiden, er det flere sterke aktører som søker om å kunne delta i auksjonsrunden om Sørlige Nordsjø II. Det er viktig for regjeringens havvindsatsing. Vi går nå i gang med å vurdere de ulike søknadene, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Det kan dermed virke som det viktigste er sikret. En slik konklusjon ville imidlertid vært forhastet.
Søkerlisten røper nemlig at flere store aktører ikke er med videre, flere av de som er det, tviler fortsatt på lønnsomheten – og det er ikke sikkert at alle syv søknadene er like relevante for norske myndigheter.
Dette er søkerne, fordelt på syv konsortier:
- Aker Offshore Wind, BP og Statkraft
- Equinor og RWE
- Hydroelectric Corporation
- Mingyang Smart Energy
- Norseman Wind
- Parkwind og Ingka
- Shell, Lyse og Eviny
– Betydelige utfordringer
Flere av disse har imidlertid fortsatt store forbehold.
– Konsortiet ser fremdeles betydelige utfordringer med å sikre nødvendig balanse mellom risiko og forventet avkastning, men vil jobbe videre med å forbedre prosjektet ytterligere frem mot den planlagte CfD-auksjonen, sier kommunikasjonsdirektør Jan Soppeland i Shell i en epost.
CfD står for «contract for difference,» differansekontrakt på norsk.
Aker-sjef Øyvind Eriksen uttalte nylig at han er skeptisk til lønnsomheten.
– Per i dag er det så mange usikkerheter knyttet til Sørlige Nordsjø at det er vanskelig å se lønnsomheten i prosjektet, sa han etter å ha presentert konsernets tredjekvartalsrapport.
Pumpekraft-entusiast
To av selskapene som dukker opp på søkerlisten har, så vidt DN kan se, ikke vært omtalt som mulige interessenter tidligere:
- Det gjelder kinesiske Mingyang Smart Energy, som først og fremst virker å være en utstyrsprodusent.
- Hydroelectric Corporation synes på sin side å være mest interessert i å bygge ut et pumpekraftverk på sjøen, skal man basere seg på to høringsinnspill til norske myndigheter i fjor. Det vil muligens ikke anses som spesielt relevant, dersom det også er dette det søkes om prekvalifisering for.
Departementet selv omtaler muligheten for at ikke alle søknadene godkjennes i sin pressemelding onsdag: «Dersom færre enn seks søkere kan prekvalifiseres, vil departementet vurdere om auksjonen skal gjennomføres».
Totalenergies og Iberdrola ute
Store aktører som tidligere har sagt at de var interessert, men som det nå kommer frem at ikke har søkt, inkluderer for eksempel franske Totalenergies og spanske Iberdrola.
Norsk Hydro trakk seg for lenge siden, mens flere andre har falt fra den siste tiden, inkludert svenske Vattenfall og, så sent som denne uken, den kriserammede danske giganten Ørsted. Det har ført til at sistnevntes partnerne Hafslund og Fred. Olsen Seawind er uaktuelle også.
Tidligere onsdag morgen meldte nok en gruppe selskaper at de ikke blir med: Vårgrønn, med italienske Eni og oppkjøpsfondet Hitecvision som eiere, Å Energi og Corio Generation, kjent som konsortiet Brigg.
«Etter en samlet vurdering av dagens kostnadsbilde, markedsforhold, tidslinje, vilkår i differansekontrakten og øvrige rammebetingelser, har konsortiet konkludert med at de kommersielle forutsetningene for å delta i den planlagte auksjonen i februar 2024, ikke er oppfylt,» heter det i meldingen fra selskapene.
Har advart
Flere aktører, deriblant interesseorganisasjonene for utbyggerne, har advart i lengre tid om at vilkårene ikke vil være gode nok i satsingen som regjeringen har lagt en betydelig prestisje i.
Det skyldes både stormen som har rammet industrien med full kraft, med inflasjon, økte renter og flaskehalser i leverandørkjeden. Men det er også spesifikt for det norske prosjektet, som er relativt langt fra land, på forholdsvis dypt vann, og som bare skal kobles til Norge. Flere av selskapene, og opposisjonspolitikere, mener prosjektet ville vært bedre med mulighet for eksport til Europa.
Fornybar Norge er fortsatt er bekymret, sier interesseorganisasjonen.
– Spenningen knytter seg nå til hvor mange som faktisk prekvalifiseres, og blir med videre på auksjonen i februar. Først da får vi svaret på om den første havvindrunden på norsk sokkel blir en suksess, sier bransjedirektør for havvind, Jon Evang.
– Fadese
På Stortinget konkluderer havvind-motstander Rødt med at det hele er en «fadese».
– Regjeringen har økt subsidiene, innført hemmelighold og svekket miljøkravene i havvindsatsingen. Likevel daler interessen for å bygge ut. I dag ser vi også at de som faktisk søker, ber om enda mer subsidier over statsbudsjettet. Regjeringen bør trekke i nødbremsen og bruke skattepengene på mer fornuftige grep i energi- og klimapolitikken, sier representant Sofie Marhaug.
Høyres Nikolai Astrup har gjentatte ganger uttalt at regjeringen burde valgt en løsning med mulighet for eksport.
– Det er fint at det er levert inn syv søknader i prekvalifiseringen, men det er fortsatt et helt åpent spørsmål om noen av dem kommer til å levere inn bud neste år. Flere aktører har trukket seg, og en av de som har levert søknad melder at balansen mellom risiko og forventet avkastning er en betydelig utfordring, sier han.
Aasland sa nylig til DN at det ikke er aktuelt å gjøre større endringer i de økonomiske rammene som ble fastsatt av Stortinget i juni, med et subsidietak på 23 milliarder kroner.
Regjeringen har ellers måttet gjøre endringer i oppsettet for prosessen for Sørlige Nordsjø etter krav fra Eftas overvåkningsorgan Esa, som skal sørge for at EØS-landene respekterer europeiske konkurranse- og statsstøtte-regler. Når det gjelder Utsira Nord (flytende havvind) er prosessen foreløpig uavklart etter krav fra Esa som går på modellen som er valgt for tildelinger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.