– Norge vil ende opp som nissen på lasset, om ikke regjeringen snart tar grep, mener Knut Kroepelien. Han er sjef for Energi Norge, bransjeforening for kraftselskapene i Norge.
Kroepelien og lederne i kraftbransjen var blant dem som ble skuffet da regjeringen, to uker før russerne invaderte Ukraina, la frem sin plan for utbygging av havvind i norske farvann. Den betydde i første omgang en halvering av tidligere planer, fra 3 til 1,5 gigawatt (GW), for utbygging av bunnfast vindkraft i Sørlige Nordsjøen, med kabler kun til fastlandet i Norge. Planen for flytende vindkraft for 1,5 GW ved Utsira Nord ble opprettholdt.
– Nå står vi foran en enda raskere utfasing av gass i Europa, som trenger veldig mye havvind. Det er viktig å forstå hvilke muligheter Norge har med sine svært gunstige vindforhold, sier Kroepelien.
I tillegg til at Europas behov for ren norsk kraft er blitt enda mer prekært etter invasjonen i Ukraina, har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 for å nå klimamålene i Parisavtalen. Hverken den sittende eller den forrige regjeringen har lagt frem noen plan for hvordan kuttene skal skje. DNV anslo for noen måneder siden at Norge med dagens planer ligger an til å kutte utslippene med under halvparten, 24 prosent, i 2030.
Samtidig vil elektrifisering og ny industri spise opp dagens kraftoverskudd. DNV har anslått at Norge får et underskudd på kraft fra 2026 til 2035, mens Statnett anslår nesten til null fra 2026.
På oppdrag for Energi Norge har Thema Consulting beregnet ringvirkningene av to scenarioer for havvind i Nordsjøen, et med kabler kun til fastlandet og et med kabler både til Norge og utlandet, såkalt hybridkabler.
Store ringvirkninger
– Med kabler som kun går til Norge, blir volumene veldig små, og utbyggingen dyr, fordi det er begrenset hva det norske markedet kan absorbere, mener Kroepelien. Energi Norge venter da en utbygging til havs på 15 GW frem til 2050, som vil gi en årlig produksjon på 30–40 TWh, cirka 20 prosent av det vi produserer i dag. Det tilsvarer Statnetts fremskrivninger av kraftbehovet i Norge frem mot 2050.
– Med hybridkabler til andre land i Nordsjøen vil utbyggingene bli langt større fordi etterspørselen er enorm, opp mot 53 GW, som gir en produksjon på opp mot 200 TWh årlig, altså mer enn en dobling fra i dag, sier Energi Norge-sjefen. Samlet årlig kraftproduksjon ligger nå på rundt 150 TWh.
Ifølge Themas beregning gir havvind med kabler til utlandet vesentlig bedre ringvirkninger for arbeidsplasser og inntjening i norsk industri og næringsliv fra 2030 til 2050:
- Fire ganger høyere sysselsetting, med 310.000 mot 80.000 årsverk
- Fire ganger høyere verdiskaping, med 361 mot 93 milliarder kroner
- Høyere andel norske leveranser: 50 mot 40 prosent
– Med lave volumer vil norske verft og industrileverandører få usikkerhet om skala, og bli mindre villige til å satse og ta store posisjoner. Med store volumer vil de få større konkurransekraft, mener Kroepelien.
Likere priser i vente
Energi Norge og Thema har ikke regnet på effekten på kraftprisene i årene fremover.
Det synes ikke analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight er så rart.
– Utbyggingen som er i gang i Europa, er så stor at den vil endre markedet så mye, at vi ikke har modelleringsverktøy som er tilstrekkelige i dag til å si noe fornuftig om prisutviklingen om fem eller ti år. Men det jobbes med det, sier Lilleholt.
Han peker på at alle simuleringer tilsier at prisforskjellene blir mindre når både kabler og vindkraft bygges ut i et stort tempo over store deler av Europa.
– Krigen i Ukraina ga en ny runde med ekstreme svingninger i energiprisene. Gassprisene blir sentrale for kraftprisene også fremover. Men om ti år vil ikke Storbritannia ha det samme importbehovet som i dag. Med større volum og utveksling får vi mer fleksibilitet og et bedre marked. Markedet er mer tjent med hybride kabler, fordi det gjør flyten bedre, kraften flyter dit den er dyrest. Hybridkabler gir også et eksportpotensiale som er enormt.
Lilleholt synes krigen i Ukraina ser ut til å ha dempet de mest kritiske stemmene til hybridkabler.
– Det ser ut til at krigen har endret ordskiftet. Det er flere som ønsker å støtte opp om det internasjonale, ikke det nasjonalistiske. Utgangspunktet for byggingen av grønn energi var klimaforpliktelsene vi har påtatt oss, og som går på tvers av alle grenser. Ingen trodde vel det skulle bli gratis å skifte ut det fossile med fornybar energi.
Dugnad
Nå håper Kroepelien at regjeringen legger tilbake muligheten for hybridkabler og 1,5 GW ekstra i planene for Nordsjøen Sør så snart som mulig.
– Europa vil utfase russisk gass, det medfører behov for å fremskynde havvind. Dette er en dugnad, der vi har store fortrinn med vår regulerbare vannkraft som vi kan balansere vindkraften mot. Vi kan velge om vi vil være en del av den dugnaden og få økt sysselsetting og verdiskaping på kjøpet, eller sitte igjen mens de andre europeiske landene posisjonerer seg.
I Europa er det nå bygd ut 28 GW havvind, og det har ligget an til en tredobling av kapasiteten innen 2030. Norge har så langt ikke bygd ut noe vindkraft til havs, utenom den ene flytende Hywind-turbinen som Equinor har utenfor Karmøy.
– For å komme videre nå, må vi forbedre miljøkartleggingen til havs, og da må vi komme i gang i sommer. Det betyr at regjeringen må prioritere havvind i revidert budsjett, sier Kroepelien.
Elkem og Sp imot
Senterpartiet og industribedriften Elkem er blant dem som har ivret mest for å holde kablene kun til fastlandet, og argumentert med at det sikrer billig strøm.
– For å sikre at kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri, slik Hurdalsplattformen peker på, er industrien avhengig av både kraftoverskudd i Norge og flaskehalser som begrenser eksporten av norsk kraft til utlandet, skriver Elkems kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman i en epost.
Kroepelien mener hybridkabler gjør det fullt mulig å sørge for mer enn nok strøm til fastlandet, og dermed holde prisene nede, samtidig som man øker arbeidsplasser og verdiskaping kraftig.
Nylig la Statnett frem en beregning som viser at en hybrid tilknytning vil være mer lønnsom enn havvind med kabel kun til Norge, fordi handelsinntektene kan dekke nettkostnaden.
Statnett anslår at prisvirkningen av utenlandskablene til England og Tyskland over tid vil være 3–4 øre per kWt, men erkjenner at det i perioder med ekstreme priser vil være mer. Det er i tråd med NVEs tidligere anslag. De siste månedene har de to nye strømkablene til Tyskland og England stått for ti prosent av de rekordhøye prisene, ifølge Statnett, som har sagt at vi ville hatt rekordpriser også uten de nye kablene.
De færreste tror det blir realisert noe ny vindkraft i Norge før 2030, heller ikke myndighetene. Årsaken er at norske politikere stanset all konsesjonsbehandling i 2019, samt at det tar lang tid med utredning, konsesjonsbehandling, klagerunder, detaljplanlegging og så videre. Nye beregninger fra konsulentselskapet Sweco anslår at det er lite realistisk før 2032.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.