Regjeringen har fått kritikk fra mange hold for sitt forslag til statsstøtte for Norges første, store havvindprosjekt. Bransjen har advart om at den måtte ha høyere subsidier, og opposisjonen har klaget på utdaterte kostnadsanslag.
Nå innrømmer olje- og energiminister Terje Aasland at statsstøtten regjeringen har lagt opp til, trolig er for lav.
– Anslaget var basert på tall fra NVE. Underveis har det kommer informasjon som kan bety at tallet kan bli noe høyere. Nå ligger saken i Stortinget og vil bli behandlet der, sier han til DN på torsdag.
Helt konkret dreier det seg om det første trinnet i havvindsatsingen på norsk sokkel, Sørlige Nordsjø II, der det skal bygges bunnfaste vindmøller. I en proposisjon sendt til Stortinget like før påske, foreslo regjeringen en prisgaranti fra staten for strømmen på 66 øre per kilowattime. Slik Aasland også hadde sagt da området ble lyst ut i mars, vil regjeringen begrense subsidiene til 15 milliarder kroner.
Men i proposisjonen sier regjeringen også at anslagene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke tar høyde for de store kostnadsøkningene som har kommet de siste par årene.
Nå viser det seg at selv konsulentselskapene som Olje- og energidepartementet brukte til å sette nivået på statsstøtten i forslaget sitt, mener at det var for lavt.
Sendte nye beregninger
Departementet har brukt Vista Analyse og Guidehouse som rådgivere i prosessen med å etablere reglene for auksjonen på Sørlige Nordsjø. Kort fortalt var deres forslag å sette den såkalte reservasjonsprisen 15 prosent over kostnadsanslagene til NVE. Reservasjonsprisen er maksprisen staten er villig til å garantere for strømmen. Med andre ord: Selger produsenten kraften for en lavere pris i markedet, dekker staten forskjellen.
Men i et skriftlig svar fra Aasland til Stortingets energi- og miljøkomité, kommer det frem at Vista Analyse og Guidehouse tok kontakt igjen med departementet etter at proposisjonen ble publisert, og sendte så nye beregninger. De ga en reservasjonspris på 90 øre per kilowattime, altså 36 prosent høyere.
Grunnen til at tallet er høyere, er et annet premiss i regjeringens proposisjon: At inflasjonsjusteringen av kontraktsprisen skal slutte med en gang anleggene kommer i produksjon.
– Kunne vært lønnsomt
Høyres energipolitiske talsmann, Nikolai Astrup, reagerer på det som kommer frem om reservasjonsprisen og konsulentenes nye utregninger i Aaslands svar.
– Det er oppsiktsvekkende, og viser at regjeringens forslag var utdatert allerede før det ble lagt frem for Stortinget. Nå må vi ta ryddejobben på Stortinget, sier han.
Astrup har også bitt seg merke i et annet av svarene til statsråden. Høyre spurte om hvilke inntekter man kunne fått dersom man hadde bygget ut Sørlige Nordsjø II (SNII) med et hybridnett.
Det er en løsning der en havvindpark knyttes til ett eller flere markeder samtidig. Det blir ikke tilfelle her, fordi regjeringspartiene ble enige om å bare legge kabel til Norge.
Det var Senterpartiet som ivret for dette, i kjølvannet av den svært tilspissede debatten om utenlandskablene og effekten de har hatt på norske strømpriser. Hybridnett kan også brukes til å føre strøm fra landnettet i Norge til utlandet via havvindparken, og dermed fungere som en ny utenlandskabel.
Aasland viser her til anslag utarbeidet av NVE for flere forskjellige hybridtyper, der kapasiteten til Norge og andre land for eksempel kan være ulik. Anslagene for flaskehalsinntekter for eieren av nettet på norsk side varierer mellom 80 og 140 millioner euro i året i 2040 – opptil 1,6 milliarder kroner med dagens kurs.
– Det viser at hvis vi hadde bygget med hybrid, hadde vi ikke hatt en diskusjon om størrelsen på statsstøtten. Da hadde vi i stedet hatt store inntekter som kunne sikret både lønnsomhet i prosjektet på kommersielle vilkår og lavere nettleie til norske forbrukere, sier Astrup.
Når det gjelder frykten for høyere strømpriser, sier Astrup at NVEs anslag er ganske like når det gjelder selve salgsinntektene til kraftverket. Det tyder på at markedene er såpass integrert allerede at hybridkabler trolig ville hatt liten effekt, sier han, men understreker at det går an å ha større kapasitet i kabelen mot Norge enn de andre markedene. Det vil isolert sett gi mer kraft til Norge, og dermed lavere priser i det norske markedet, sier Astrup.
– Poenget er at Senterpartiets ideologiske skylapper koster skattebetalerne veldig mye penger, og gjør det mye mer krevende å få i gang en ordentlig havvindsatsing, sier Astrup.
– SNII er et prosjekt som kunne vært kommersielt lønnsomt og stått på egne ben om man hadde gjort en fordeling av flaskehalsinntektene. Senterpartiet må bære ansvaret for at det i stedet vil koste skattebetalerne minst 15 milliarder kroner.
Gro-Anita Mykjåland, i energi- og miljøkomiteen for Senterpartiet, står helt fast ved at det er rett å bygge ut Sørlig Nordsjø II uten hybridkabel. Begrunnelsen er redselen for prissmitte, og at Sp ikke vil eksportere kraft når Norge går mot kraftunderskudd.
– Tidligere anslag på prissmitte for utenlandskablene har vist seg å være svært feilaktige, og det er tydelig at Høyre ikke har trukket noen lærdommer fra de siste par årene. Astrup ser ut til å følge i sine vante ideologiske spor, der tettere tilknytning til Europa er målet, uavhengig av kostnadene for norske bedrifter og husholdninger, skriver Mykjåland i en epost til DN.
Utsetter behandlingen
Dette er bare noen av spørsmålene energikomiteen nå skal diskutere. Komitéleder Marianne Sivertsen Næss bekrefter overfor DN at behandlingen vil ta mer tid enn ventet. Innstillingen skal nå avgis innen 7. juni, ikke 25. mai som planlagt, men rekker fristen før sommeren.
– Jeg vil si at vi er godt i gang, og har god dialog på tvers av partiene. Vi ønsker å få til et bredt flertall, og at vi kan jobbe frem noe som skaper forutsigbarhet for de aktørene som er aktuelle, sier hun, uten å ville gå inn på konkrete detaljer, som støttenivå.
Hos regjeringens budsjettpartner SV er beskjeden klar:
– Vi er nødt til sikre at det blir en utbygging av Sørlige Nordsjø og at vi får flere aktører som søker på dette. Det systemet som regjeringen har lagt frem er for dårlig, så vi vil prøve å få flertall for et bedre system, sier Lars Haltbrekken.
Han vil ikke gå inn på konkrete prisgarantier, men åpner for eksempel for å droppe en øvre grense i auksjonen, blant andre tilpasninger. Til gjengjeld mener han det må kunne stilles høyere krav til favorisering av norske leverandører.
– Jeg tror vi skal få det til innenfor en fornuftig pris, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.