Regjeringens første forslag til kontrakten som skal inngås mellom staten og selskapene som skal bygge ut Norges første, store havvindprosjekt, Sørlige Nordsjø II, møtte kritikk fra bransjen. Den mente det var unødvendig sterke restriksjoner på kjøp og salg av eiendeler i prosjektet i perioden før produksjonsstart.
Onsdag ettermiddag la regjeringen ut sitt nye utkast, og her kommer det frem at den har lyttet til kritikken på dette punktet.
Tidligere formuleringer om at man ikke kunne regne med samtykke til slike endringer før ferdigstillelse av havvindparken, er borte. Staten må fortsatt gi grønt lys til endringer, men skal ikke nekte «uten rimelig grunn.» Imidlertid forbeholder staten seg denne retten, spesielt når nedsalg innebærer en endring av kontroll i prosjektet.
– Vi tror endringene i sum vil gi utviklerne mer fleksibilitet, samtidig som vi sikrer kontroll med endringer i eierskapet, sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet til DN.
– Fortsatt usikre
Kritikken rundt dette punktet var den som gikk igjen oftest hos medlemmene til Fornybar Norge etter det første utkastet. Med forbehold om at det ikke foreligger noen juridiske finurligheter, sier bransjedirektør for havvind, Jon Evang, at organisasjonen er fornøyd med endringene.
Likevel er interesseorganisasjonen fortsatt bekymret for om rammeverket blir godt nok til at det blir nok interessenter når auksjonen skal holdes tidlig neste år. Havvindindustrien er rammet av sterk inflasjon, stigende renter og flaskehalser i forsyningskjedene. En rekke illustrasjoner er kommet den siste tiden, med null bud i en auksjon i Storbritannia for et par uker siden, varsler om enorme nedskrivninger i bransjen, og norske Equinors forsøk på å reforhandle inngåtte kontrakter i USA.
– Vi er fortsatt usikre på om det er godt nok. Det handler selvfølgelig om det totale bildet. Situasjonen er sånn at det er krevende for havvind alle steder, også i Norge, sier Evang.
Den norske regjeringen ble før sommeren nødt til å øke sin anbefaling for statsstøtte til Sørlige Nordsjø II, etter at de første anslagene ikke tok tilstrekkelig høyde for sterk inflasjon, økte renter og propper i leverandørkjedene globalt. Stortinget vedtok til slutt et subsidietak på 23 milliarder kroner, men selv etter dette har bransjeaktører og eksperter uttrykt tvil om det vil være nok.
Når det gjelder selve kraftkontrakten kom det klare signaler fra statssekretær Eriksen forrige uke om at det ville komme endringer, selv om han overfor DN ikke ønsket å gå så langt som å bekrefte den gangen at det gjaldt kjøp og salg av eiendeler.
Et annet punkt som har vært omdiskutert, er utbyggernes risiko for å miste en garanti på opptil to milliarder kroner dersom de ender opp med å ikke bygge ut prosjektet. Det totale beløpet er opprettholdt i det nye utkastet.
Flere havvindaktører ønsket også en omkamp når det gjelder inflasjonsjustering av strømprisen utbyggeren får garantert av staten. Stortinget slo fast i juni at den i utgangspunktet ikke skal gjelde etter produksjonsstart, og statssekretær Eriksen uttalte forrige uke at det er usikkert om det i det hele tatt er mulig å gå tilbake på det. Dette punktet er ikke endret i det nye utkastet.
– Jeg opplever også at det egentlig ikke har vært på bordet i denne omgang, sier Evang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.