Den årlige «energibibelen» fra ekspertene i IEA slår for første gang i sine fremtidsscenarioer fast at etterspørselen etter fossilt brensel som olje, gass og kull for første gang siden 1800-tallet er i ferd med å nå toppen eller flate ut.
Tørke i Nord-Europa, lite vind på kontinentet, varme i Asia og mange kjernekraftlegg som stengte samtidig for vedlikehold gjorde at energiprisene steg, særlig i Europa, alt før Russlands invasjon av Ukraina.
IEA-sjef Fatih Birol er klar på at det er krigen i Ukraina og geopolitisk uro som har endret energimarkedene. Han sier dagens energikrise har ført til et sjokk som man aldri har sett maken til i energimarkedene, særlig for elektrisitet, gass og kull, men også for olje.
– Energimarkedene og politikken er endret som en følge av Russlands invasjon av Ukraina, ikke bare nå, men for mange tiår fremover, sier Birol i en kommentar til rapporten.
Han er klar på at skiftene i energimarkedene går mot et grønnere, fornybart, billigere og sikrere energisystem. I praksis betyr dette at skitten, russisk energi skal erstattes med renere, fornybar energi. Russland var inntil krigen i Ukraina verdens største eksportør av fossil energi, og russisk olje, gass og kull sto i 2021 for rundt en femtedel av all internasjonal energihandel. Russlands andel vil, ifølge IEA, falle til 13 prosent i 2030, mens Midtøsten og Nord-Amerikas andeler øker.
Utroper Russland til den store taperen
På kort sikt har økte priser kompensert Russland for volumnedgangen. Men IEA har ingen tro på at dette vil vare, eller at økt eksport til andre markeder, som i Asia, kan dekke opp for de tapte markedsandelene i Europa.
Rapporten utroper Russland til den store taperen, og selv om Russlands president Vladimir Putin skulle forsvinne og Russland avslutte krigen i Ukraina, er skadene uopprettelige. De to neste vintrene blir tøffe, men Europa vil rett og slett aldri igjen gjøre seg avhengig av russisk energi. Derfor gjennomføres nå det grønne skiftet i Europa i rekordfart, på grunn av Russland som har torpedert sitt eget viktigste energimarked.
Equinor-skepsis på kort sikt
Men investeringer i omstilling til fornybar energi koster, og Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim er redd for at tøffere tider i verdensøkonomien kan bremse det grønne skiftet, i hvert fall på kort og mellomlang sikt. Han peker særlig på skyhøy inflasjon og høyere renter.
– Når vi går inn en mer økonomisk krevende situasjon, vil det kunne påvirke takten og evnen til å gjennomføre det grønne skiftet i Europa. Kapital og penger koster igjen noe, og inflasjonen er veldig høy. Det påvirker vår evne både som selskap og industri til å være med å drive det grønne skiftet fremover. Jeg har en uro for at de mellomlange konsekvensene vil bli at vi faktisk ikke får anledning til å gjøre så mye som under normale omstendigheter, sa Eitrheim til Dagens Næringsliv onsdag.
Han forteller at der han tidligere ble pepret med spørsmål om fornybarvirksomheten, er investorer i Europa nå mer opptatt av hvor mye Norge kan levere av olje og gass. Dette et resultat av at dagliglivene til den vanlige europeer er radikalt forandret på bare et år eller to.
IEA-rapporten er også innom at de økonomiske forutsetningene må være til stede for å finansiere det grønne skiftet, være seg solkraft, vindkraft, batteriteknologi eller overgang til elektriske kjøretøyer. Forsyningslinjene etter pandemien må komme i vater igjen, og statene må stå ved løfter om incentiver og støtteordninger, fordi det trengs minst en dobling av investeringene i fornybar for å unngå en klimakatastrofe. IEA er optimistiske med tanke på dette, og i hvert fall i Europa er det stor vilje nå som man ser hvordan det gikk å gjøre seg avhengig av fossil energi fra Russland.
Equinors fornybarsjef er, den rufsete verdensøkonomien til tross, ikke i tvil om retningen på sikt. Her er han helt på linje med IEA.
– I alle europeiske land ser vi en voldsom «drive» for å øke fornybarambisjonen. Det vil akselerere utbyggingen av mer fornybar energi, men det er utfordringer i det korte bildet, sier Eitrheim.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.