– Det høres unødvendig komplisert ut, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.

Ifølge DNs kilder går regjeringen inn for en lånegarantiordning der staten tar det meste av risikoen for lånene. Regjeringen planlegger også for en raus energitilskuddsordning gjennom Enova.

– Det er litt uklart av det DN skriver hva regjeringen mener. Vi ønsker en enkel ordning som andre land har innført, som EUs regelverk åpner for og som NHO la frem overfor regjeringen for en måned siden.

Etter det DN får opplyst er ikke alle detaljene endelig spikret. Regjeringens forslag skal først legges frem for partene i arbeidslivet.

Sunde legger til at det NHO har bedt om er en begrenset tilskuddsordning for å ta det verste av merkostnadene, slik Tyskland og andre land har gjort.

– Hvis regjeringen tilbyr lån, er vårt svar at dette er ikke et likviditetsproblem. Det er feil inngang. Hvis regjeringen vil avkorte lån mot å investere i energiøkonomiserende tiltak, er spørsmålet hva med de selskaper som allerede har investert i enøktiltak? Får selskaper som har gjort det godskrevet disse investeringene? Enøk-tiltak må ikke integreres i en støtteordning, sier Sunde.

Han legger til at strøm er livsviktig for bedriftene.

– Uten strøm til noenlunde normale priser, er det ikke mulig for mange industribedrifter å overleve, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.

– Holdt lenge nok på

Flere bedrifter har varslet permitteringer og produksjonsstans som følge av de høye strømprisene. Og flere norske virksomheter kan bli rammet ifølge Sunde når tysk industri kommer til å stanse produksjon av en lang rekke viktige varer og komponenter som følge av strømrasjonering.

– Tyskland er den økonomiske motoren i Europa. Det er ingen tvil om at Tyskland har så store energiproblemer at mye av industriproduksjonen må stoppe opp. Når næringslivet i Europa får feber, slår det rett inn i norske bedrifter, sier Sunde.

Forventer du en høst med massepermitteringer i norsk industri?

– Det er ikke alle bedrifter som har store strømproblemer, men det er mer enn nok til at det er et nasjonalt problem. Det må nå igangsettes en strømstøtteordning for næringslivet. Nå har vi holdt lenge nok på for å få til en ordning.

Sunde er overrasket over at en SSB-rapport som Finansdepartementet bestilte brukes av regjeringen som bevis på at næringslivet ikke sliter med strømkostnadene.

– Dette er et klassisk bestillingsverk. Selvsagt betyr strøm relativt lite for store deler av norsk næringsliv. Men strøm betyr svært mye for i alle fall tusen industribedrifter, og det bør regjeringen innse og bry seg mer om. SSB opererer med strømpriser fra mai, og disse er nå i september allerede doblet. Så rapportens forutsetninger er allerede historie.

Verre dag for dag

Han legger til at i rapporten måles strømkostnadene opp mot omsetningen.

– For ledere i industrien er det bare teori. Hverdagen for industriledere er å måle merkostnaden for strømkostnader opp mot løpende driftsresultat. Da konstaterer stadig flere bedrifter at de ene alene på grunn av strømkostnadene går med løpende underskudd. Derfor stopper nå stadig flere opp. Vi vil få tiltagende antall stopp med tilhørende permitteringer i dagene fremover, og dette burde bekymre myndigheter og fagbevegelse og dermed få fortgang i trege diskusjoner om en strømstøtteordning som tar noe av toppen.

Sunde mener det ikke er noe særnorsk når næringslivet ber om strømstøtteordning.

Dette eksisterer i mange konkurrentland i EU, som har retningslinjer for slikt. Tross strømstøtte til husholdningene, er det fremdeles et faktum at statskassen trekker inn netto noen titalls milliarder på høye strømpriser, som virker sterkt kontraktivt på norsk økonomi. I den sammenhengen er ønsket om en moderat strømstøtte ikke noe som ødelegger norsk økonomi. Det ødeleggende er å ikke gjøre noe og bare se at situasjonen forverres for hver dag. Der er vi nå.

BI-professor Gisle Natvig mener bedriftseiere må drive for egen regning og risiko, og heller skyte inn penger ved behov eller la bedriften gå konkurs om den ikke er levedyktig. Hva er din kommentar til det?

– Bedriftene er levedyktige, men tidoblet kostnad på en viktig og monopolisert vareinnsats som strøm greier ikke de industribedriftene som er strømintensive, men uten muligheter for langtidskontrakter. At en BI-professor ikke forstår dette, er hans problem, sier Sunde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.