Det siste året har den den såkalte karbonprisen – kostnaden for å slippe ut ett tonn med CO2 i EU – hatt en ekstrem prisvekst.

Fra et bunnivå på rundt 4–5 euro, er prisene mer enn tredoblet på ett år. Kvotene ble tirsdag handlet for 19 euro for første gang siden november 2008, ifølge Montel.

Kvotesystemet er flaggskipet i EUs klimapolitikk, og gjør det dyrere for industrien å forurense.

Leder for karbonanalyse Hæge Fjellheim i Thomson Reuters Point Carbon trodde i starten av august prisøkningen ville fortsette, men ikke i en like enorm fart som tidligere.

De siste ukene har den bare fortsatt det forrykende tempoet.

– Det går veldig fort, og det ser ikke ut som det har tenkt å gi seg. Vi prøver å forstå hva som har skjedd og hva som ikke har stemt i prognosene våre, sier Fjellheim til DN.

Hetebølge bidrar

Analytikeren forteller at alle driverne i markedet kun har pekt én vei denne sommeren: oppover.

– For det første nærmer den fundamentale endringen i markedet seg. Ved nyttår innfører EU en markedsstabilitetsreserve som skal redusere det enorme overskuddet av kvoter og bidra til mer balanse i markedet. Det vil skape mindre tilbud, og er hovedgrunnen til at prisene er presset oppover.

I utgangspunktet er det bransjene som er omfattet av kvotesystemet som industri og kraftselskaper som har kjøpt kvoter. De ønsker å sikre seg mot at kvoteprisen kan bli ennå høyre i årene fremover gjennom å kjøpe kvoter nå. Dette har bidratt til den kraftige prisveksten, forteller Fjellheim.

I det siste har også banker og investorer sett at det er mulig å tjene penger på veksten, sier hun.

– Når utviklingen har gått så fort trodde vi at noen skulle ta profitt. Det har ikke skjedd i sommer.

Fjellheim forteller også at sommerens hetebølge i Europa har vært en prisdriver.

– Dette har skapt høy etterspørsel etter kraft til avkjøling samtidig som vind og vannkraft ikke har kunnet levere maksimalt. Da forurenser man mer og etterspørselen etter kvoter øker.

Høyere strømpris

Økningen i karbonprisen vil etter hvert gjøre kullkraft dyrere, enn den mindre forurensende gasskraften. Men det vil ta lengre tid enn det analytikerne har ventet.

På grunn av en uvanlig høy gasspris må karbonprisen opp på 27 euro før brenselbytte vil skje i større utstrekning enn i dag, ifølge Thomson Reuters' beregninger.

– Det øker behovet for en enda høyere karbonpris. Målet i seg selv er ikke at den skal være høy, men at den skal gi kostnadseffektive utslippsreduksjoner.

Fjellheim forteller at den økte karbonprisen også vil spille inn på strømregningene til norske kunder. På grunn av tørkesommeren har Norge importert mer strøm fra mer forurensende kraftverk i Europa. Når karbonprisen øker blir denne strømmen enda dyrere.

Analytikeren understreker at dette ikke er den viktigste driveren bak de økte strømprisene denne sommeren.

– Men det er klart at kraftprodusentene velter de ekstra kostnadene over på forbrukerne, sier hun.

Fremover tror Fjellheim at karbonprisen kommer til å fortsette oppover.

– Det er en ekstrem usikkerhet på hvor høyt prisene vil gå, men de fleste analytikerne er enige om at toppunktet ennå ikke er nådd. Vi tror det i månedene fremover vil være stor etterspørsel som vil bidra til å holde prisnivået oppe. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik høres en bitcoinfabrikk ut
Konstant støy fra viftene på bitcoinfabrikken i Hønefoss har fått naboene til å reagere. Selskapet som eier fabrikken har tatt bråket på alvor, de har nå investert syv millioner kroner for å fikse problemet.
00:51
Publisert: