Blå testkartonger av nye materialkvaliteter står stablet opp ved rullebåndet på Elopaks utviklingssenter ved Spikkestad i Buskerud, der den norskeide bedriften jobber frem stadig nye emballasjesystemer. Produksjonsanleggene er utenlands. Likevel baserer Elopak seg i stor grad på grønn norsk vannkraft også for utenlandsvirksomheten. Elopak kjøper nemlig såkalte opprinnelsesgarantier for grønn strøm, i stor grad fra Norge.

– Vi bruker dette i vår klimarapportering. Kundene forventer at vi jobber med å redusere vårt klimaavtrykk, sier bærekraftsdirektør Marianne Groven i Elopak.

Handelen med opprinnelsesgarantier er en ren papirhandel som ikke henger sammen med den fysiske flyten av elektrisitet i kraftnettet. Kjøp av opprinnelsesgarantier er likevel den eneste dokumentasjonen en i dag kan få på grønne kraftinnkjøp.

– Det er ikke noen sporing av elektroner på nettet, så en får ikke sporet det på annet vis per i dag, sier Groven.

Nå kan det være Norge vil melde seg ut av systemet, og tvinge Elopak til å kjøpe sine opprinnelsesgarantier fra andre land.

Utskjelt system

Norsk kraftkrevende industri misliker nemlig at den grønnstemplede norske kraften selges utenlands gjennom opprinnelsesgarantier for fornybar kraft. Systemet innebærer at strømmen i norske stikkontakter offisielt er mye mer skitten enn den Norge produserer. Ifølge den ferskeste varedeklarasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat stammer 58 prosent av strømmen i norske stikkontakter fra fossile brensler, med mindre man har kjøpt opprinnelsesgarantier. Bare 14 prosent av norsk kraftforbruk er dekket av slike garantier.

Det har gjort det vanskelig for norske smelteverk å bruke det gamle markedsføringsargumentet om at de drives av ren norsk vannkraft.

Misnøyen med systemet har sympati langt inn i regjeringen, og nylig har Arbeiderpartiet kommet med et forslag som i praksis kan gjøre det svært vanskelig å selge norske opprinnelsesgarantier utenlands.

– Det er et fiktivt system for handel med grønne garantier som ikke er der, sier Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Terje Lien Aasland.

– I dag kan en selge flere opprinnelsesgarantier enn det vi fysisk kan eksportere av kraft. Det er også galt i nøkternt perspektiv. Vi har en kraftkrevende industri som er verdens kanskje beste klimamessig. Å si den ikke er drevet av fornybar kraft når den ligger rett ved siden av kraftstasjonen, er rart, sier Aasland.

Hva alternativet skal være, er ikke helt klart. Han ønsker i stedet en type gratis grønne sertifikater som norsk industri kan bruke til å dokumentere overfor utenlandske kunder at virksomhetene er drevet av fornybar energi.

Kjemper imot

Norske kraftprodusenter tjente i fjor rundt to milliarder kroner på å selge slike opprinnelsesgarantier, i stor grad utenlands. Bransjeorganisasjonen Energi Norge er derfor alt annet enn begeistret for Arbeiderpartiets forslag.

– Noen foreslår å trekke Norge ut av institusjonene som regulerer handelen med opprinnelsesgarantiene. Det går på utstedelse av garantiene og det går på varedeklarasjonen. Det vil i praksis at bety at Norge melder seg ut av ordningen og at norske garantier ikke kan brukes, sier leder Knut Kroepelien i Energi Norge.

– Dette er en kundedrevet frivillig ordning. Da er spørsmålet om kunder som kjøper produkter blant annet fra Elopak vil akseptere noe annet enn opprinnelsesgarantier som dokumentasjon på innkjøp av fornybar energi, sier han.

Mener verdien vil øke

Daglig leder Hans-Petter Kildal i selskapet Becour er blant aktørene som formidler opprinnelsesgarantier til kunder i Europa. Han mener to milliarder kroner er bare engrosverdien norske kraftprodusenter mottar. Markedsverdien av det Norge selger er på fem til ti milliarder kroner, og vil øke fremover, mener Kildal.

– Jeg er bekymret for at en skal gjøre en arbeidsfeil. I praksis vil en gjøre salg av opprinnelsesgarantier fra norske kraftprodusenter umulig. Man vil overføre milliarder av kroner fra offentlig eide kraftprodusenter til utenlandsk eid kraftkrevende industri, sier Kildal.

– Her ødelegger man ikke bare for potensialet til å produsere grønn kraft i Norge, og også potensialet for å eksportere grønne produkter, sier Kildal.

Marianne Groven i Elopak støtter i alle fall opp om systemet, men ser et forbedringspotensial. Hun skulle gjerne sett at inntektene kraftselskapene fikk fra salg av opprinnelsesgarantier ble øremerket til investeringer i ny fornybar elektrisitetsproduksjon.

Elopak har for øvrig i dag et strømforbruk på nær 100 000 megawattimer årlig. Prisen for opprinnelsesgarantier har i det siste beveget seg opp mot to euro per megawattime.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.