Brune Poirson ble håndplukket av Frankrikes president Emmanuel Macron i 2017 til å sitte som statssekretær for grønn omstilling.

Det har vært alt annet enn en dans på roser med massive demonstrasjoner fra protestbevegelsen «de gule vestene» mot blant annet økning på drivstoff.

Poirson går heller ikke av veien for å kritisere landets oljenæring. Tidligere i år tvitret hun om det franske oljeselskapet Total. Selskapet hadde akkurat gjort et oljefunn i Sør-Afrika. Hun skrev at oljefunnet var det samme som et narkotikafunn.

– Hvorfor sammenlignet du oljefunnet med et narkotikafunn?

– Fordi økonomien vår fortsatt er svært avhengig av fossil energi, svarer hun.

– Og det er det samme som å være narkoman?

– Nettopp, svarer hun.

Brune Poirson, en av Emmanuel Macrons nære støttespillere, mener Norge ikke trenger å skamme seg for å leve av olje, fordi vi også bidrar til omstilling globalt.
Brune Poirson, en av Emmanuel Macrons nære støttespillere, mener Norge ikke trenger å skamme seg for å leve av olje, fordi vi også bidrar til omstilling globalt. (Foto: Gunnar Blöndal)

– La oss ikke være naive

Poirson var nylig på en havkonferanse i Oslo. Hun ønsker ikke å snakke ned Norge.

– Det Norge gjør med Oljefondet, ved å promotere investeringer som er bra for planeten, er positivt. Ja, fondet er bygget på olje, men dere forsøker å bygge en verden som er mindre avhengig av fossil energi. Dere kunne ha slått dere til ro med all den oljen og kjørt dieselbiler, men dere gjør ikke det, sier hun.

– Vil du si at et hvilket som helst oljefunn er et narkotikafunn, også funn gjort av Equinor?

– Jeg kjenner ikke selskapet godt nok. Generelt vil jeg si at det kommer an på om selskapet også forsker på og investerer i alternativer til fossil energi. La oss ikke være naive, vi trenger fortsatt fossil energi, men vi må bevege oss vekk fra fossil energi så raskt som overhodet mulig. Det er giftig, svarer hun.

– Oljeselskapene kunne ha gjort mer, sier hun.

Rotevatn: – Ansvarlig rusbruk

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet tar sammenligningen mellom olje og narkotika med fatning.

– I den grad man skal sammenligne oljefunn med narkotika, er vel Norge i så fall et eksempel på at det er mulig å ha et ansvarlig forhold til rusbruk. Der mange land som har funnet olje har ødelagt statsfinansene sine gjennom uansvarlig pengebruk, har Norge klart å holde igjen og ta vare på verdier for fremtidige generasjoner. Oljefondet vårt passerte 10.000 milliarder fredag, sier Rotevatn og legger til:

– Vi har ikke gått inn for å avvikle norsk oljeproduksjon, men regjeringen holder igjen ved å verne sårbare havområder som Lofoten, Vesterålen og Senja.

Sender ingen i skammekroken

Den siste måneden har debatten om oljeskam rast i spesielt sosiale medier etter at ansatte i olje- og gassindustrien begynte å oppdatere profilbildet på Facebook med «Stolt oljearbeider.»

Dette tenker oljearbeiderne på Troll om sin egen fremtid: – Ville ikke nølt med å anbefale mine unger å ta en utdannelse for å jobbe på norsk sokkel
Dette tenker oljearbeiderne på Troll om sin egen fremtid.
02:21
Publisert:

– Dere bør ikke skamme dere. Jeg vil ikke dømme og jeg gjør det heller ikke, men dette var modellen for det 20. århundre. På den tiden var vi ikke nok klar over skadevirkningen av olje og gass på miljøet. Folk i oljeindustrien føler at olje er en del av deres identitet, de har alltid jobbet i denne industrien, og plutselig kommer de under angrep og blir kritisert. Det er ikke hjelpsomt, sier Brune Poirson og legger til:

— Det som hjelper, er å ha viljesterke konsernsjefer og regjeringssjefer som kan akselerere en systemendring.

– Er det hjelpsomt for debatten å sidestille oljefunn med narkotikafunn?

– Vel, da jeg skrev dette mente jeg at det absolutt var rettferdig og relevant.

– Vi har vedtatt at vi skal avslutte oljeutvinning i Frankrike innen 2040, legger hun til.

Økte drivstoffavgifter var det som først utløste bevegelsen «de gule vestene». Poirson mener derimot ikke at det er noen konflikt mellom demonstrantene og miljøtiltak.

– De to tingene krasjer ikke med hverandre, tvert imot, de går hånd i hånd. «De gule vestene» ba om bedre og meningsfylte jobber, de ville ha et bedre liv. Kampen mot klimaendringer kan gi dem alt det, sier Poirson.

– Gjør vanlige folk det vanskeligere å bekjempe klimaendringer?

– Å bekjempe klimaendringer er tøft, men jeg mener ikke at befolkningen er skyld i at det er vanskelig. Vår jobb er å gjøre dette på en måte som ikke gjør noen skadelidende. Det kan vi få til ved å investere annerledes. Vi investerer tusenvis av milliarder på gale prosjekter. Vi må etablere mekanismer som gjør at privat kapital kan strømme til prosjekter som er bra for planeten vår, svarer hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.