Onsdag morgen kom regjeringen med en rekke skatteforslag rettet mot kraftbransjen, blant annet skal grunnrenteskatten for vannkraft økes fra 37 til 45 prosent, noe som er ventet å øke statens inntekter med 11 milliarder. Grunnrente er et mål for avkastning på naturressurser.

Grepene kommer etter at kraftprodusenter i Sør-Norge har hatt ekstraordinært høye inntekter som følge av like ekstraordinært høye strømpriser, og vil øke inntektene til staten med flere milliarder.

Samtidig vil det svekke evnen til å investere i ny kraftproduksjon, mener flere kraftprodusenter. Dette samtidig som Europa står midt i en energikrise og SSB spår mulig risiko for kraftunderskudd i Norge fra 2026.

– Må ta en ny vurdering

– Vi blir nødt til å gå gjennom alle våre investeringer, spesielt innen opprustning av vannkraft. Regjeringens forslag svekker grunnlaget for det grønne skiftet, sier konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse.

Han trekker frem selskapets egne planer for større opprustning av vannkraftverk i Røldal og Suldal som et eksempel. Dette skal finansieres gjennom egenkapital.

– Det har vi ikke grunnlag for nå, og vi må ta en ny vurdering. Dette mener jeg stikker kjepper i hjulene for det grønne skiftet, sier Nygaard.

Etter at regjeringens forslag ble kjent, satte Nygaard i gang med å regne på hvordan skatteforslaget ville slå ut i Lyses tilfelle. Fasit var at kraftprodusenten vil betale ytterligere 3,2 milliarder til staten i 2022. Den største eierkommunen, Stavanger, vil for eksempel måtte sende 1,2 milliarder kroner mer til staten.

– Det er en massiv overføring av midler fra kommune til stat, det er en enorm sentralisering av pengemakten – fra selskap langs hele kysten, sier han.

– Men det er jo snakk om å skattlegge ekstraordinære inntekter, inntekter som ikke har vært budsjettert for?

– Ja, men nå tar staten mye mer enn det, de forsyner seg med mer enn det som er av ekstrainntekter. Vi vil sitte igjen med mindre enn vi gjorde før de høye prisnivåene begynte, sier Nygaard.

– Jeg skjønner situasjonen, jeg skjønner alvoret vi står i, men jeg kan ikke dy meg fra tanken om at Finansdepartementet nå benytter sjansen til å gjøre noe de har hatt lyst til lenge – nemlig å dra inn mer penger fra kommunene, legger han til.

– Bør være midlertidig

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi mener regjeringen nå sender to forskjellige signaler.

– Forslaget fra regjeringen innebærer at vårt resultat etter skatt blir redusert. Dette skjer samtidig som regjeringen jo ønsker at vi skal investere mer – ikke mindre- i ny fornybar kraftproduksjon, sier han.

Fra neste år vil Agder Energi være slått sammen med Drammen-baserte Glitre Energi. Det sammenslåtte selskapet vil være Norges tredje største vannkraftprodusent med 72 hel- og deleide kraftverk og en samlet, årlig produksjon på 11,3 TWh. I fjor ble det totalt produsert rund 157 TWh elektriske kraft i Norge.

Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen mener at regjeringens skatteforslag bør være midlertidige som følge av at kraftinntektene bare er ekstraordinære.
Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen mener at regjeringens skatteforslag bør være midlertidige som følge av at kraftinntektene bare er ekstraordinære. (Foto: Tomm W. Christiansen)

– I år betaler vi 64 prosent av overskuddet i skatt. Og vi er vant til grunnrenteskatt, og synes det er flott at vi betaler mye tilbake til fellesskapet. Men når skattesatsen nå foreslås økt så betydelig, bør det også være en midlertidig ordning knyttet til de høye strømprisene, sier Syvertsen.

Regjeringen foreslår blant annet å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Bidraget skal beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd.

Syvertsen legger til at en økning i grunnrenteskatten også vil bety at eierne, som består av vel 40 kommuner samt Statkraft, får redusert utbytte.

– På kort sikt går dette mest ut over dem. Og jeg tenker da særlig på kommunene som ikke har vertskapsroller og dermed ikke nyter godt av inntektene fra konsesjonskraften. Mange av disse har nå like stor økning i egne strømkostnader som økningen i utbytte, sier han.

– Ikke smart

Syvertsen er klar på at selskapet «ønsker sterkt» å bidra i det grønne skiftet – og at konsernet uansett er offentlig eid.

– Da synes jeg ikke det er smart å redusere vår investeringskapasitet. Jeg forstår at regjeringen har noen utfordringer og har behov for å øke skatteinntekter, men det bør altså i så fall kun være midlertidig, sier han.

– Så vet vi jo samtidig alle at det å reversere skatteøkninger ikke er det enkleste å få til, legger Syvertsen til.

– Jeg håper virkelig ikke dette går gjennom i dagens form. Det er alt for sentraliserende og et altfor stort tilbakeslag for det grønne skiftet, sier Nygaard i Lyse.

Frykter lengre kraftkrise

Knut Kroepelien, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Energi Norge, mener regjeringens forslag vil kunne føre til en både dypere og lengre kraftkrise.

– Vi mener det er feil å ta inn penger som ellers ville blitt brukt til å bygge mer fornybar energi. Fornybarnæringen er allerede blant landets mest beskattede næringer, og så å si alle inntekter går enten til å bygge mer kraft eller til å betale utbytte til offentlige eiere, sier han.

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge mener regjeringen prioriterer helt feil.
Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge mener regjeringen prioriterer helt feil. (Foto: Privat)

Han mener samtidig regjeringen nå prioriterer helt feil.

– Den opplagte løsningen på dagens situasjon er å bygge mer ren kraft. Det må være Norges hovedprioritering fremover. Vi vet også at kraftoverskuddet ligger an til å forsvinne innen få år dersom vi ikke får fart på kraftutbyggingen. Da er det helt feil prioritering av regjeringen å hente inn disse midlene til andre formål, sier Kroepelien.

Vindkraftbransjen positiv

Robert Kippe, prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwea, interesse- og bransjeorganisasjon for vindkraft, sier bransjen er positiv til å bidra mer til fellesskapet.

– Ja, vår grunnholdning er at vi er positive. Men det er fortsatt mye som er uavklart. Blant annet vil regjeringen doble produksjonsavgiften. Vi har tidligere foreslått det for nye anlegg, men det er ikke presisert i regjeringens forslag. Vi er dessuten opptatt av at inntektene går uavkortet til den kommunen som har avsatt areal til kraftproduksjon, sier han.

Han er i utgangspunktet heller ikke negativ til grunnrenteskatt

– Men den kan være problematisk for noen anlegg fordi det i forslaget ikke gis fradrag for investeringskostnadene. Poenget er at mange har hatt høye investeringer og selger kraft på langsiktige avtaler til lave priser. Disse må det tas hensyn til når de endelige reglene utformes, mener Norwea.

Norwea skal nå ha grundige runder med medlemmer og kommuner om forslaget.

– Men vi mener altså regjeringen er på riktig kurs, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.