Det er Statnett som får ekstrainntekter når det er prisforskjeller mellom Norge og tilknyttede land, og internt mellom regionene i Norge. Denne inntektsstrømmen betegnes som flaskehalsinntekter. I 2021 var flaskehalsinntektene totalt på 3,6 milliarder kroner. Økte strømpriser gjør at Stanett får mer i flaskehalsinntekter.
Frem til og med november i 2022 har Statnett fått inn flaskehalsinntekter på til sammen to milliarder euro – over 20 milliarder kroner – ifølge selskapets egen oversikt. Noe av midlene overføres nå til nettselskapene for å hindre økt nettleie for brukerne.
I fjor høst besluttet regjeringen at Statnetts ekstraordinære flaskehalsinntekter skal gå til å redusere nettleien til strømkunder i Sør-Norge for årene 2022 og 2023. I forkant av beslutningen hadde flere nettselskaper, ifølge Olje- og energidepartementet, meldt om at de blir nødt til å øke nettleien sin betydelig.
For en normalhusholdning ville økningen kunne utgjøre mer enn 3000 kroner i året, skrev departementet i en pressemelding i september i fjor.
– Regjeringen har bestemt at seks til ti milliarder av Statnetts merinntekt skal gå til å redusere nettleien til strømkunder i Sør-Norge. Dette vil hindre at nettselskapene, som har økte kostnader som følge av økte kraftpriser, må sette opp nettleien til sine kunder, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding da regjeringens beslutning ble kjent.
Ordningen skal bidra til at nettkunder i områder med høye kraftpriser ikke opplever høyere nettleie som følge av høye nett-tapskostnader.
– Husholdninger, næringsliv og andre nettkunder har allerede fått betydelig økte utgifter på grunn av de høye kraftprisene. Dette grepet bidrar til å skjerme nettkundene fra ytterligere kostnadsøkninger til strøm, sa Aasland.
«Betaler mindre i nettleie»
For hele 2022 har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) besluttet at 5,9 milliarder av Statnetts flaskehalsinntekter skal brukes for å forhindre økning av nettleien.
Nå har RME fastsatt at 2,3 milliarder av Statnetts flaskehalsinntekter i første kvartal i år utbetales til nettselskapene.
– Statnett skal utbetale flaskehalsinntekter til alle de underliggende nettselskapene i første kvartal 2023 på grunn av høyere kraftpriser enn normalt, sier seksjonssjef i RME, Roar Amundsveen.
Han legger til at disse midlene skal komme en gruppe til gode.
– Dette skal komme strømkundene til gode. Poenget med den midlertidige ordningen er at strømkundene betaler mindre i nettleie enn dersom ordningen ikke hadde eksistert, sier Amundsveen.
RME har beregnet hvor stor andel av Statnetts tilgjengelige flaskehalsinntekter, basert på terminpriser for første kvartal, som skal utbetales. Kraftprisen per selskap tar høyde for at enkelte nettselskap opererer i flere prisområder. Ordningen dekker nett-tapskostnader over 35 øre per kilowattime.
Amundsveen legger til at det usikkert hvor mye av Statnetts flaskehalsinntekter som er tilgjengelig, som skal utbetales i 2023.
– Det er usikkerhet knyttet til kraftprisens utvikling og til prisforskjeller mellom ulike prisområder.
Øker inntektsrammen
RME fastsetter også den årlige tillatte inntektsrammen til nettselskapene. Som følge av de høye strømprisene, øker energimyndighetene rammen for inneværende år.
– Vi har varslet inntektsrammen for nettselskapene for 2023, utenom Statnett, på 28,9 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 50 prosent hva som er normalen, sier Amundsveen.
I 2020, da strømprisene var svært lave, var nettselskapenes inntektsramme satt til 17 milliarder kroner.
– Økningen i inntektsrammen for 2023 skyldes i hovedsak de økte kraftprisene, og at nettselskapene investerer i strømnettet, sier Amundsveen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.