Mens det før var noe folk flest knapt brydde oss om, følger nå en rekke nordmenn nøye med på kraftbørsen NordPool hver dag rundt lunsjtider. Da offentliggjøres nemlig strømprisene for kommende dag. De siste ukene har dette ført til flere medieoppslag om nye prisrekorder.

Det har florert av ulike forklaringer på hvorfor strømprisene er så høye i Sør-Norge. Mange trekker frem eksportkablene til Storbritannia, Tyskland og Nederland. Andre de lave fyllingsgradene i vannmagasinene. Og så har man Russlands invasjonskrig mot Ukraina, med påfølgende struping av russisk gass – en viktig energikilde for store deler av Europa.

Men hvordan er det egentlig strømprisene settes? Og hvilke faktorer er det som spiller inn når strømprisene i Norge bestemmes?

Svaret er frustrerende nok: svært mye.

Det elementære er likevel: Strømmen vil alltid gå dit prisene er høyest og det er alltid den billigste tilgjengelige produksjonen som blir produsert. Enten det er innad i Norge eller i Europa, forklarer analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

Men mer om det senere.

Kraftanalytiker og analysesjef Volue insight, Tor Reier Lilleholt.
Kraftanalytiker og analysesjef Volue insight, Tor Reier Lilleholt. (Foto: Tomm W. Christiansen)

Prissonene

Det norske kraftmarkedet er delt inn i fem ulike prissoner: Østlandet, Sørlandet, Midt-Norge, Nord-Norge og Vestlandet.

Årsaken til prissonene er at det alltid må være balanse mellom hvor mye strøm forbrukerne bruker, og hvor mye strøm som produseres hver dag.

Fordi vi har et værbasert kraftsystem i Norge, vil kraftsituasjonen variere mellom de ulike regionene. I Midt-Norge vil det kanskje blåse og regne mye, mens det på Østlandet er helt tørt og vindstille. Siden det ikke er tilstrekkelig kapasitet i strømnettet til å utjevne disse forskjellene i alle situasjoner, er nettet delt i fem prisområder.

Hadde vi ikke gjort det, ville balansen mellom forbruk og produksjon av strøm vært ujevnt. Det ville i verste fall føre til at elektrisk utstyr blir ødelagt, forklarer Lilleholt.

Lav overføringskapasitet

Av de fem prissonene er det kun Midt- og Nord-Norge som ikke har opplevd skyhøye strømpriser i år.

– Her er prisene så lave at aktører heller lar vannet renne forbi generatoren enn å produsere strøm, sier Lilleholt.

I Sørvest-Norge har strømmen til gjengjeld kostet opp mot fire kroner kilowattimen i snitt per dag. Sist uke var strømmen på Sørlandet 181 ganger dyrere enn i Midt- og Nord-Norge.

Hvor stor prisforskjellen kan være mellom ulike områder, avhenger av overføringskapasiteten til strømnettet.

Og: Mellom Midt- og Nord-Norge og resten av landet, er overføringskapasiteten begrenset.

Så selv om vannet flyter over i vannmagasinene i nord, kan de ikke løse strømkrisen i sør fordi kablene rett og slett ikke har stor nok kapasitet til å frakte så mye strøm, forklarer Lilleholt.

– Men uten strøm fra Midt- og Nord-Norge ville prisene i Sør-Norge vært enda høyere. Kraften Sør-Norge har fått fra Trøndelag i år, er mer enn det vi har eksportert til Tyskland i samme periode, sier Lilleholt.

Vannmagasinene

Overføringskapasiteten mellom prissonene er altså avgjørende for de store prisforskjellene innad i Norge. Men dette påvirker ikke prisene alene.

Fordi Norge har en værbasert kraftproduksjon, kan produsentene i liten grad bestemme hvor mye de skal produsere til enhver tid. Er det mye vind, vann og sol, vil det produseres mye og strømprisene blir lavere. Blir det tørt og vindstille, skjer det motsatte.

Det er det som har skjedd i deler av Sør-Norge i sommer.

Blåsjø i Suldal er Norges største batteri og rommer flytende gull. Fyllingsgraden i august 2022 er 42 prosent lavere enn normalen.
Blåsjø i Suldal er Norges største batteri og rommer flytende gull. Fyllingsgraden i august 2022 er 42 prosent lavere enn normalen. (Foto: Gisle Oddstad/VG/NTB)

Det lille vi har av kontrollerbar kraft i Norge finner vi i vannmagasinene våre. Det er på sommeren disse vanligvis fylles, slik at vi har kraft å ta av utover vinteren.

På kraftanalytiker-språket snakker man ofte om «verdien av vannet» fordi kraftprodusentene, alt etter lagringskapasitet, kan bestemme når de skal produsere strøm fra magasinene. Vet produsenten at det vil bli høyere priser i morgen, kan produsenten «spare» på vannet og ikke produsere noe, eller lite den dagen. På den måten får også vannet en høyere verdi, forklarer Lilleholt.

Når det er tørt og vindstille stiger prisene på strøm og produsentene vil, så mye som det lar seg gjøre, bruke vannet i vannmagasinene til å skape kraft. På denne måten presses også stigende strømpriser ned.

I sommer har Sør-Norge havnet i en ekstraordinær situasjon: det er både tørt og vindstille, og lite vann i vannmagasinene.

Utenlandskablene

Så var det disse kontroversielle utenlandskablene.

For ikke nok med lite vind og vann og lave vannmagasiner. Krigen i Ukraina – og sanksjonene mot Russland – har også ført stopp i russisk olje og gass og dermed en energikrise i Europa.

Her kommer vi tilbake til Lilleholts essensielle poeng: Strømmen går alltid dit det er dyrest.

For energikrisen i Europa har ført til at markedet i Europa er villige til å betale skyhøye summer for strøm. Og så lenge Norge på et eller annet vis er koblet til utlandet, vil energikrisen i Europa få innvirkning på strømprisene i Norge, forklarer Lilleholt.

– Det er alltid det dyreste budet folk er villig til å kjøpe strømmen for, som bestemmer prisen.

Statnett konkluderte i mars med at ti prosent av de høye strømprisene skyldes nye utenlandskabler.

Her kommer vi til et mye gjentatt spørsmål i dagens strømdebatt: hvorfor kutter vi ikke kablene?

Lilleholt svarer med å trekke frem usikkerheten ved Norges værbaserte strømsystem.

– Utenlandskablene er bygget for å gi oss forsyningssikkerhet, og har vært her de siste femti årene. Fordi vi har variasjon i «tørrår» og «våtår» i Norge, er vi avhengige av å kunne hente og sende ut energi alt etter om vi produserer mye eller lite kraft. Hadde vi ikke hatt utenlandskablene, måtte vi investert enorme summer i ekstra produksjonskapasitet slik at vi er helt sikre på at vi har nok strøm i alle timer uansett vær og mengde vann i magasinene.

– Det fører til en enorm overkapasitet som over tid ikke er lønnsom og kabler gjør derfor systemet mer fleksibelt slik at vi låner fra hverandre der det trengs mest, sier Lilleholt.

Kraftbørsen NordPool holder til på Lysaker i Oslo.
Kraftbørsen NordPool holder til på Lysaker i Oslo.

Dette har skjedd i sommer

Så hvorfor stiger strømprisene enda mer i juli, når energikrisen i Europa har vart siden begynnelsen av krigen i Ukraina?

For å svare på det må vi tilbake til vannmagasinene.

De siste månedene har magasinene i Sør-Norge hatt en historisk lav fyllingsgrad som har skapt frykt for strømrasjonering. Som et tiltak har myndighetene gitt kraftprodusentene anmodninger om å fylle opp til et nivå som gir oss nok strøm gjennom vinteren.

Men for å kunne fylle vannmagasinene mest mulig, må prisene på vannet fra de samme magasinene prises høyere enn de høyeste prisene på markedet. Vi er her nok en gang tilbake til Lilleholts poeng: strømmen flyter dit det er dyrest.

Siden Norge er koblet til Europa, fører dette til at prisene må være så høye at heller ikke europeiske forbrukere, som har vist seg å være villig til å betale svært høye strømpriser, vil kjøpe strømmen.

– Hadde kraftprodusentene senket prisen på vannmagasinene hadde vi eksportert mye, mye mer. Vil vi ikke eksportere, må vi heve prisen, sier Lilleholt.

Kraftbørsen

Med alle disse faktorene i mente, hvordan er det strømprisen egentlig settes?

Det gjøres gjennom en såkalt auksjon som skjer hver dag. Her sendes det inn bud for hver time det neste døgnet.

– Produsentene i markedet sier hvilken pris de er villige til å produsere ulike volum for, mens forbrukerne i markedet sier hvilken pris de er villige til å betale for ulike nivå av forbruk, sier Lilleholt.

Med «forbrukere» mener Lilleholt de aktørene som selger strømmen videre til innbyggerne.

– For oss er det de som selger oss strøm som er de som kjøper strøm til forbrukerne i markedet og ikke oss direkte. Blir det for dyrt bruker vi mindre.

Prisen bestemmes deretter av det punktet der produsentenes pris og forbrukernes pris krysser, forklarer Lilleholt.

Det vil si den laveste prisen produsentene er villige til å produsere for, og den høyeste prisen forbrukerne samtidig er villige til å betale for at etterspørselen den timen skal dekkes.

Den endelige prisen for hver enkelt time blir dermed lik for alle som ønsker å produsere til en lavere pris og kjøpe kraft til en høyere pris. De produsentene som satte prisen for høyt får ikke produsert, og de forbrukerne som ikke vil gi nok for sitt forbruk får ikke handlet, sier Lilleholt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.