Obos-sjefen reagerer sterkt på DNs opplysninger lørdag om at det norske datasenterselskapet Kryptovault skal bygge anlegg i Glomfjord og Sauda for produksjon av bitcoin, som gjør at selskapet til sammen vil kunne trekke like mye strøm som hele Stavanger.

– Det er en absurd energibruk på spekulative kryptovalutaer. I samfunnet ellers er det enighet om at vi må løfte sammen, og det fokuseres på energisparing i alle ledd. Da bør ikke produksjon av kryptovalutaer være et prioritert område i Norge, sier Siraj.

Ledelsen i bitcoinprodusenten Kryptovault avviser kritikken.

– Å sammenligne byggkrav med datasentre blir feil, sier Gjermund Hagesæter, talsmann for Kryptovault.

Tømmer batteriene

Siraj sier miljøargumentet om at bærekraftig og fornybar norsk vannkraft gjør at Norge og norsk kraft skal fungere som et batteri for Europa, der vi kan eksportere kraft ved behov, uthules av den nye kryptoindustrien.

– Vi risikerer å bruke opp batteriet, fastslår han.

Obos-sjefen mener det blir nærmest umulig å argumentere for energisparing på andre områder i samfunnet, samtidig som det brennes av tusenvis av megawatt på kryptovalutaer med tvilsom miljøgevinst.

Han viser blant annet til sin egen bransje, der Obos bruker store beløp på å bygge energisparende hus og bygninger. Han sier byggeforskriftene blir stadig strengere med tanke på energibruk, så strenge at det er helt på grensen av hva som er samfunnsnyttig.

Siraj vil ikke forby produksjon av kryptovaluta, men han mener myndighetene må se på blant annet rammebetingelsene og avgiftsnivået.

– Myndighetene må ikke heie frem alt den teknologiske utviklingen bringer med seg, sier Siraj.

Skattedirektoratet har slått fast at kryptovalutaselskaper får gunstig el-skatt. Det er i hovedsak husholdninger, primærnæringer og offentlig sektor som betaler ordinær avgift på elektrisk kraft som leveres i Norge. Den ligger på 16,58 øre per kilowattime. Selskaper som driver lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet får redusert sats og betaler kun 0,48 øre per kilowattime.

Dermed slipper norske bitcoinutvinnere unna med en elavgift som er en trettifemtedel av den ordinære avgiften.

– Dette er ingen fornuftig utnyttelse av energi, sier leder av miljøstiftelsen Zero, Marius Holm.
– Dette er ingen fornuftig utnyttelse av energi, sier leder av miljøstiftelsen Zero, Marius Holm. (Foto: Gunnar Lier)

«Helt absurd»

Daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero er meget kritisk til bruk av strøm for produksjon av kryptovaluta uten å benytte overskuddsvarmen.

– Mange andre bransjer er pålagt å utnytte varmen ved produksjon. Nesten all energi til produksjon av kryptovaluta ender opp som varme som ikke utnyttes. Det burde være regulert. Dette er ingen fornuftig utnyttelse av energi, sier Holm.

Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT: Statsstøtte til bitcoin er sløsing

Zero-lederen understreker at produksjon av kryptovalutaer i så fall bør produseres i mer urbane strøk hvor energien av produksjonen kan benyttes til fjernvarme

– Å legge bitcoinproduksjon til Glomfjord og Årdal som selskapet Kruptovault vil gjøre er helt absurd. Det fortrenger annen industrivirksomhet, sier Holm og peker blant annet på solindustrien som Glomfjord fra før av har lang erfaring med produksjon av silisiumskiver for solenergi.

«Vurderer ulike måter»

Talsmann for Kryptovault, Gjermund Hagesæter, understreker at selskapet håper å benytte overskuddsvarmen i datasentrene til andre formål.

– Det er bedre at norsk strøm benyttes til datasentre i Norge enn til datasentre i Danmark, sier Gjermund Hagesæter, talsmann for Kryptovault.
– Det er bedre at norsk strøm benyttes til datasentre i Norge enn til datasentre i Danmark, sier Gjermund Hagesæter, talsmann for Kryptovault. (Foto: Helge Skodvin)

– Vi vurderer ulike måter å benytte overskuddsvarmen på. Det er en fordel å kunne utnytte ressursene, da det vil gi en merverdi. Vi jobber med alternativer, alt fra tørking av ved til å utnytte varmen med oppvarming av bygg, sier Hagesæter.

Han legger til at det er bedre at norsk strøm benyttes til produksjon av kryptovalutaer enn å la andre land gjøre det.

– Vi eksporterer strøm til utlandet. Desto lengre man transporterer strøm, desto mer går tapt på veien. Det er bedre at norsk strøm benyttes til datasentre i Norge enn til datasentre i Danmark. Effekttapet av strømeksport til Danmark er på rundt fem til ti prosent. Desto mer kortreist strøm, desto mer får man utnyttet den, sier Hagesæter.

Talsmannen understreker også at datasentre gir arbeidsplasser og inntekter til stat og kommuner.

– Vi bygger opp kompetanse. Hvis det viser seg at kryptovalutaer ikke er fremtiden, kan datasentrene brukes til andre ting eksempelvis ved bruk av kunstig intelligens, selvkjørende biler og velferdsteknologi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik høres en bitcoinfabrikk ut
Konstant støy fra viftene på bitcoinfabrikken i Hønefoss har fått naboene til å reagere. Selskapet som eier fabrikken har tatt bråket på alvor, de har nå investert syv millioner kroner for å fikse problemet.
00:51 Min
Publisert: