Han drar en liten kullklump opp av en eske full av små halmstrå.
– Dette er Nextfuel laget av elefantgress. Dette kan bli fremtidens drivstoff, sier Henning Hverven.
Hverven jobbet i sin tid i oljeindustrien. Nå er han driftssjef og en av fire personer i ledelsen av det lille norsk-svenske bioenergiselskapet Nextfuel. Ved siden av ham står markedssjef Audun Sommerli Time, som tidligere jobbet for pr-selskapet Geelmuyden Kiese.
– Biokull laget av elefantgress kan brukes der en i dag bruker trekull, kull, olje og naturgass. Vårt mål er at Nextfuel blir ren etterfølger til fossile brensler på lang sikt, sier Hverven.
Bedre enn trær
I den siste rapporten fra FNs klimapanel skisseres bioenergi i kombinasjon med karbonfangst- og lagring, såkalt BECCS, som en mulig løsning på global oppvarming. Tidligere har en snakket mest om å lage bioenergi fra trær.
– Skal en begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, går det dessverre ikke å satse kun på skogplanting og trepellets, slik en snakker om i FNs klimapanel såkalte BECCS-løsning. Det vil legge beslag på altfor mye matjord, og trær har en 50 til 80 år lang karbonsyklus som er for sakte, sier Audun Sommerli Time.
Han mener å ha funnet frem til verdens første karbonnegative brensel. Årsaken er at elefantgress er en gresstype som vokser fire meter på 100 dager og kan gi inntil fire avlinger i året. Det skal gi en lynrask karbonsyklus.
– 20 prosent av CO2-en blir i tillegg lagret i røttene når gresset vokser. Elefantgress kan også dyrkes i semiørken som ikke har noen annen anvendelse, sier Time.
Som en ren bonus skal ifølge selskapet den ørkenlignende jorden bli fruktbar igjen etter at en har dyrket elefantgress på det i 10–12 år.
Stor partner
Selskapet oppgir at det samarbeider med industrikonsernet Andritz i Østerrike, som produserer en såkalt «Torrefaction-reaktor» Nextfuel har patent på. De mener teknologien er ferdig utviklet og bevist ved fabrikken i Østerrike.
– Skulle en erstatte alt kull i verden på lang sikt med NextFuel, snakker vi om å dyrke et areal tilsvarende halvparten av India med elefantgress, men husk at vi kan bruke marginalt land med begrenset alternativ anvendelse, og at det arealet er en brøkdel av det landarealet man trenger for å erstatte alt kull med trepellets eller sol og vind, sier Time.
I første omgang ser selskapet på å forsyne en sementfabrikk med brensel. Målet er å halvere energikostnaden i dette tilfellet. Kull skal utkonkurreres på pris.
– Skal vi gjøre en forskjell for klimaet, må vi gjøre dette kommersielt uten subsidier. Det må være skalerbart, og utnytte eksisterende infrastruktur. Vårt produkt kan brukes direkte i kullkraftverk uten å gjøre noen infrastrukturendringer, sier Hverven.
– Hva kan gå galt med teknologien?
– Teknologien funker, og vi kan ikke se hva som skulle gå galt. Første fabrikk er alt i produksjon. Vårt produkt har 30 prosent høyere energitetthet enn trepellets og ligger så nær kull i energitetthet at vi kan konkurrere direkte på pris, sier Time.
Hvis en i tillegg skulle få CO2-skatter, på 80 dollar per tonn som forventet, blir regnestykket enda bedre, sier Hverven.
Hittil er all utvikling betalt av investorene i selskapet, samt finansiert av industrielle partnerne i Østerrike og den østerrikske staten. Det har gått med rundt 13 millioner dollar totalt i prosjektet, ifølge Time. I løpet av det neste halvåret ønsker en å hente to til fire millioner euro.
Skeptisk til skala
Leder Marius Holm i klimastiftelsen Zero vil nødig uttale seg om Nextfuel-konseptet direkte, og understreker at bioenergi kan være et positivt bidrag i klimakampen.
– Men å gjøre det i den skalaen der er neppe i tråd med andre bærekraftsmål, sier Holm.
– Å tenke storskala negative utslipp tror jeg er veldig risikabelt, mener han.
Ifølge Holm er det mer tenkbart å bruke sol og vind til å erstatte kull i stor skala, og ha bioenergi som et supplement for eksempel som reduksjonsmidler i metallindustrien eller som flydrivstoff. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
