Finlands statsminister Sanna Marin forklarer at det er et grep som er en siste utvei for å hindre at selskaper kollapser.
Hun ber nasjonalforsamlingen godta en pakke på 10 milliarder euro som staten kan gi i garantier og lån til energiselskaper.
Sverige varslet fredag lignende garantier verdt flere hundre milliarder kroner. Energikrisen gjør at selv solide selskaper er i fare for å kollapse, advarer svenske og finske eksperter.
Ikke behov i Norge nå
Norske myndigheter følger nøye med på utviklingen i det finansielle kraftmarkedet, og har løpende kontakt med andre nordiske myndigheter. Vurderingen per nå er at tiltakene som er varslet i Sverige og Finland vil redusere risikoen uro i det finansielle systemet.
Det var E24 som meldte nyheten først.
Kort forklart går garantiene ut på at statene frykter at aktiviteten i det finansielle energimarkedet stopper opp, at kraftselskapene ikke lenger kan eller vil handle på energibørsen fordi kravet til sikkerhet er for stort. Selskapene handler på energibørsen Nasdaq.
Det ikke er behov for norske tiltak rettet mot norske selskaper nå, men behovet blir vurdert fortløpende, skriver Finansdepartementet i sin pressemelding.
– Selv om det for tiden er altfor høye kraftpriser og dermed store inntekter for selskapene, så er det sånn at kapitalkravene som Nasdaq stiller, er i en sånn størrelsesorden på fremtidige forpliktelser at selv meget robuste selskaper får problemer, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, til NTB.
Tror norske selskaper er bedre rustet
Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge sier at norske kraftselskaper trolig er litt bedre rustet mot en kollaps, ettersom de i større grad enn svenske og finske kolleger har inngått direkteavtaler med andre aktører, skriver NTB.
– Vi har hatt nær dialog med medlemmene i lang tid og særlig de siste dagene og lagt til rette for direkterapportering til Olje- og energidepartementet hvis de skulle ha behov for garantiordninger, sier Kroepelien.
– Hva vil konsekvensen være dersom kraftselskapene ikke lenger kan eller tør handle, og aktiviteten stanser opp?
– Det ville medføre at det finansielle kraftmarkedet bryter sammen og da vil du ikke ha en effektiv måte å håndtere disse fremtidige leveransene på. Det er ikke en akuttsituasjon for strømleveransene, men for den finansielle situasjonen i kraftmarkedet på sikt, sier Kroepelien.
Sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea sier at det er stor usikkerhet i markedet og frykt for at gassprisene skal skyte i været mandag. Det skjer etter at Russland i helgen varslet at rørledningen Nord Stream 1 blir stengt på ubestemt tid.
– Det som er det viktige nå er at man får handlet og at det ikke blir en stopp i systemene, sier Saltvedt til NTB.
Finanskrisen og snøballeffekt
Det kan dras en parallell til finanskrisen i 2008, som i stor grad ble forverret da banker og finansinstitusjoner kollapset.
– Det er forståelig at statene ønsker å gå inn og hindre en kollaps, det er litt av det vi har lært fra finanskrisen. Der var man sent ute, og da skapte det uro i markedet i seg selv, sier Saltvedt til NTB.
– Man havnet litt bakpå hele veien og det gjorde at usikkerheten spredte seg. Nå prøver man heller å være litt i forkant og slippe at usikkerheten i markedet skal spre seg, det er jo det som kan skape kriser, sier hun.
Hun påpeker at det er veldig turbulente tider i finansmarkedet, med bedrifter som sier de er nødt til å stenge ned også i Norge. Frykten er at en kollaps i et marked kan få snøballen til å begynne å rulle.
– Det er det man er redd for, at det forstørrer seg så mye at man ikke klarer å kontrollere det. Når snøballen begynner å rulle, vet man ikke hvilken effekt det vil få, sier Saltvedt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.