De enorme kraftkontraktene som ble skjebnesvangre for Einar Aas, kan vise seg å bli et lukrativt kjøp for aktøren som overtok.
– Med dagens priser ligger porteføljen med en pluss på flere hundre millioner kroner, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i analyse og konsulentselskapet Wattsight.
Grimstad-traderen Einar Aas tjente i mange år enorme beløp på krafttrading, men i september hadde hans veddemål på at prisforskjellen mellom tyske og nordiske kraftpriser skulle minske, gått skikkelig surt. Ifølge råvarebørsen Nasdaq Commodities var prisutslagene 17 ganger normalen, da Aas måtte gi tapt, og Nasdaq tok over porteføljen 11. september.
Dagen etter, da Nasdaq Clearing solgte porteføljen i en lukket budrunde, endte prisforskjellen mellom tyske og nordiske kraftpriser på 15 euro, langt høyere enn normalt.
I sitt regnestykke legger Lilleholt til grunn at porteføljen hadde en nettoposisjon mellom nordiske og tyske kraftkontrakter på ti TWh og at den ble overtatt da prisforskjellen var på 15 euro mellom tyske og nordiske kraftpriser.
Spreaden falt
Siden overtagelsen har prisforskjellen beveget seg mellom 14 og 19 euro, som er ekstreme tall for kraftmarkedet. Mandag endte imidlertid prisforskjellen på 13 euro, den laveste på lenge. Bakgrunnen er fall i CO2-prisene og vått vær. Det er godt nytt for den som nå sitter på kontraktene.
Lilleholt forventer at prisforskjellen vil falle ytterligere fremover, fordi den såkalte spreaden er unaturlig høy i forhold til all tidligere statistikk. I så fall vil porteføljen gi en enda større gevinst for kjøperen.
– Det kan godt være at det blir en god handel for en aktør som er så stor at den ikke er nødt til å gå ut og selge i markedet. Det var ikke nødvendigvis noen dårlig portefølje, den ble bare for stor for Einar Aas, sier Lilleholt. Han sier at kontraktene som ble kjøpt på auksjon, ikke har vært sett i markedet siden overtagelsen.
For kjøperen kan en rabatt gitt fra Nasdaq komme i tillegg. Lilleholt peker på at det fortsatt er mye som er ukjent rundt overtagelsen av porteføljen.
– Det er ikke kjent hvilken rabatt som ble gitt, og heller ikke hvordan sikkerheten, eller det såkalte marginkravet, som Einar Aas hadde betalt inn, ble håndtert.
Vattenfall veldig overrasket
I kraftmarkedet er det mange som legger til grunn at det var Vattenfall som fikk tilslaget i den lukkede auksjonen, der fire aktører var invitert.
– Vi tok kontakt med de fire av våre medlemmer som vi antok var best i stand til å håndtere en slik portefølje, har Fredrik Ekström, styreleder ved Nasdaq Clearing, opplyst til DN.
Tidligere har Statkraft, finske Fortum og tyske Uniper bekreftet at de deltok i auksjonen, og at de ikke fikk tilslaget. Vattenfall har gjentatte ganger nektet å kommentere.
Tirsdag morgen la den svenske kraftkjempen frem sine resultater for tredje kvartal og det var ventet at det ville fremgå av regnskapet om Vattenfall hadde overtatt. Det gjorde det ikke. Vattenfall er en så stor aktør i det europeiske kraftmarkedet at en samling kontrakter som Einar Aas' kan svelges og lignes ut mot resten av den svenske kraftkjempens posisjoner, uten at det gir synlige utslag.
Vattenfalls finansdirektør Anna Borg gjentok at selskapet prinsipielt ikke kommenterer forretningsdiskusjoner, men sa følgende om hvordan Nasdaq håndterte krisesituasjonen:
– Vi ble veldig overrasket over at en enkelt aktør nesten veltet hele råvarebørsen. Det synes vi er veldig alvorlig. Vi har nå veldig seriøse diskusjoner med Nasdaq, sa Borg.
Hun bekreftet at omsetningen på kraftbørsen har falt etter at Aas ble tatt ut av kraftmarkedet.
– Likviditeten i det korte markedet er ok, men på de lange kontraktene er likviditeten blitt dårligere, og der var den dårlig fra før av, sa Borg.
Ingen bryr seg
– Det er ingen oppmerksomhet om porteføljen i markedet lenger. Det viktige var at den ble håndtert på en måte som gjorde at den ikke ble dumpet ut i markedet uken etter overtagelsen, og at vi slapp en systemkrise der clearinghuset gikk over ende, sier Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i Los Energy. Han vil ikke gi noen anslag på verdiutviklingen av porteføljen som ble solgt på auksjon.
– Vi har lett etter tegn til salg av porteføljen i markedet, men har ikke funnet noen. Men i Norden omsettes det 400 TWh i året, og da betyr ikke 11 TWh så mye, så lenge det ikke dumpes, sier Myhre. Også han konstaterer at likviditeten i markedet er svekket siden midten av september.
Han peker på at prissjokkene i september, som ble utløst av regnværet «Knud», har gitt god uttelling både til kraftselskaper og forbrukere.
– Knud ga oss vann i magasinene for tre milliarder kroner, og det førte til at prisen falt så mye at strømbrukerne vil spare ti milliarder kroner neste år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
