En minibuss med et dusin personer fra rettssal syv i Tromsø tingrett kjører sakte opp Kvitfjell i havgapet utenfor Tromsø. Retten er på befaring i det som skal bli en av Norges største vindparker. Oppå snaufjellet noen hundre meter over havet ruver de 130 meter høye vindmøllene som er stridens eple.

– Det er mitt alt det her. Det er eiendommen min, ja, sier grunneier Berit Woll, former hendene som en kurv mot vinden og fyrer seg en rullings i blåsten.

Bussen har stanset ved et servicebygg og en brakkerigg som er bygget på Wolls utmark. To av advokatene bruker mobilen til å ta bilder av en stabel med 65 meter lange kritthvite vindmøllevinger. De bøyer hodet langt bakover for å kunne se toppen på de nærmeste møllene.

– De skulle først bygge 100 vindmøller her oppe, men så ble det færre og større møller, sier Woll.

«Småpenger»

Hun vil ikke si mer, for snart skal hun vitne i rettssaken mot utbyggerne av vindmølleparken. Woll og to andre grunneiere har saksøkt utbyggerne for 255 millioner kroner. Retten er på befaring for å se hvor store inngrep 45 kilometer med vei til 67 vindmøller gjør i naturen.

– Her ser du hvordan veien følger terrenget, sier utbyggernes prosjektleder Stephan Klepsland i Nordlys Vindpark.

Han har satt seg foran i bussen, på de neste setene sitter dommeren, partenes fire advokater, de tre grunneierne og helt bakerst fem journalister og fotografer.

– Får de vingene rundt de krappe svingene, spør grunneiernes advokat Audun Bollerud.

– Ja, det går akkurat. Vi har utbedret den svingen flere ganger, svarer Klepsland.

Tidligere på dagen startet Bollerud med å fortelle tingretten hva rettssaken handlet om.

– Denne saken dreier seg om grunneierne skal få et fair vederlag. De har ikke fått et ordentlig vederlag. Saken handler om hvilken kompensasjon grunneierne skal få, sa Bollerud.

Han anklaget Klepslands selskap for å betale småpenger til grunneierne, og refererte fra en masteroppgave som hadde undersøkt hva som er markedspris, såkalt gjengs pris, for å leie ut eiendom til vindmøllepark.

Får brøkdel av markedspris

Bolleruds gjennomgåelse av 15 avtaler om utleie av eiendom til norske vindmølleparker siste ti år viste at vanlig norsk markedspris lå langt over det grunneierne på Kvaløya hadde fått i sine avtaler. Engangsbeløpet grunneierne fikk i andre avtaler var nær 10 ganger høyere, mens årlig vederlag for inntekt fra kraftsalg var dobbelt så høy i resten av landet.

– Det er et stort og urimelig avvik fra det grunneierne skulle ha fått. Utbygger skal betale gjengs pris, sa Bollerud og la frem en oversikt som viste hvor mye grunneierne burde fått.

Woll har ifølge avtalen med utbyggerne krav på et engangs vederlag på 240.000 kroner, mens markedsprisen ifølge Bollerud er over to millioner kroner for et slikt engangsvederlag.

– Det er helt urimelige vilkår, sa Bollerud, som mente det var grunn nok til å heve kontrakten.

Grunneierne hevet kontrakten høsten 2018, fordi de mener utbyggerne av vindparken ikke har betalt vederlag innenfor fristen.

Investerer milliarder

Utbyggerne mener kontrakten er gyldig og har fortsatt arbeidet med å bygge ut vindmølleparken. Selskapet investerer mellom tre og fire milliarder kroner i vindparken, og mener stans i arbeidet ville føre til utgifter på 800.000 kroner per dag.

Grunneierne har brukt dette beløpet til å beregne erstatningskravet, som er på 255 millioner kroner.

Grunneier Berit Woll på befaring på vindmølleparken på Kvitfjell på Kvaløya.
Grunneier Berit Woll på befaring på vindmølleparken på Kvitfjell på Kvaløya. (Foto: Rune Ytreberg)

– Det er høyesterettsdom på at man må betale vederlag for ulovlig bruk av annen manns eiendom. Vi krever berikelsen, sa Bollerud.

Det er 20 år siden Woll som en av 40 grunneiere inngikk avtale om å leie ut utmarken på fjellet til vindselskapet. Vegen til vindparken går over Volds eiendom, og folk i Buvika sier selskapet ikke kunne ha etablert vindparken uten Volds samtykke.

– Selskapet lovet oss å utvikle infrastruktur i Buvika. Vi hadde kontrakt på å bygge småbåthavn og vei, sier Bente Wolls sønn Bård Bentzen på befaringen.

Bussen har kjørt ned fjellet, rundt sydspissen av Kvaløya og stanset i veikanten i Buvika, en liten bygd med 15 fastboende. Ved en flytebrygge danser to båter i bølgene. Her skulle vindselskapet bygge molo og kai for å ta imot vindturbinene, og bygge vei og tunnel for å frakte turbinene opp fjellet.

Endret planer

– Woll så nytten i å få havn og vei for bygda. Det bidro til at folk var for vindprosjektet, sier Bentzen.

– Selskapet har ifølge avtalen en rett til å bygge molo, kai og vei. Dette er en rett selskapet ikke har benyttet seg av, og da kan heller ikke Woll få noe vederlag for dette, sier vindparkens advokat Christian Reusch.

Da selskapet endret planene og droppet både molo, kai og vei, satt bygda ifølge Bollerud bare igjen med ulempene. Bussen kjører litt videre og stopper rundt en sving. Grunneier Hans Habberstad går ut i veikanten for å vise dommeren utsikten til møllene.

– Vindmøllene blir svært dominerende her i bygda, sier han og peker opp mot fem møller som ruver over bukten.

– De ser enorme ut, sier Bentzen.

Vindselskapets advokat Christian Reusch og prosjektleder Stephan Klepsland ønsket ikke å bli intervjuet. Rettssaken fortsetter ut uken. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.