Oljeselskapsforeningen Norsk olje og gass er lei av å bli sett på som en representant for en avleggs næring som tilsynelatende står i kontrast til nyskapning og grønt skifte.
Derfor har foreningen nå utarbeidet en hel rapport der den haler frem 26 eksempler på bedrifter som har tatt olje- og gassteknologi og overført den til nysatsinger på andre områder.
– Norsk olje- og gassnæring er den viktigste drivkraften for innovasjon og utvikling i Norge, sier leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
– Har du tall som dokumenterer det?
– Nei, men det tror jeg det er ganske bred enighet om, sier han og poengterer:
– Hvis vi skal kunne ha denne drivkraften overfor resten av samfunnet, må vi ha en livskraftig oljenæring, sier han.
For Norsk olje og gass betyr det i klartekst et par ting: Tilgang til nye letearealer, fremfor alt ved Lofoten og Vesterålen, samt levelige skattebetingelser.
Innovasjons-budskapet kommer ikke i et vakuum. Styreleder i Norsk olje og gass Kristin Færøvik gikk nylig hardt ut mot leder Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge fordi sistnevnte angivelig skal ha presentert et negativt bilde av næringen. Nå har Norsk olje og gass fått utarbeidet en hel spørreundersøkelse der 82 prosent av spurte oppgir at de har et godt inntrykk av innovasjon og teknologiutvikling innen oljenæringen.
Eksempel
Ett av de 26 eksemplene som hales frem av Norsk olje og gass, er bedriften Uptime International på Karmøy. Selskapet springer ut av Marine Aluminium, og fra 1979 til 2012 leverte det gangbroer utelukkende til oljeindustrien. Så begynte selskapet å posisjonere seg for det fremvoksende markedet for havvindmøller, akkurat i tide før oljeboblen brast i 2014.
– Vi har hatt veldig mye business olje og gass. Det gikk helt i stå plutselig. Da hadde vi allerede begynt å se på offshore wind. Det vi tok med oss fra olje- og gassnæringen var veldig viktig, for da slapp å finne opp kruttet på nytt, sier forretningsutviklingssjef Bjørnar Huse i Uptime.
– Vi ser nå at det vi har bygget opp i kapasitet for offshore wind tar vi med oss tilbake til olje og gass, sier han.
Utfordringene knyttet til havmøller var nemlig langt større enn for de tradisjonelle gangbroene firmaet hadde levert. Innen havvind festes gangbroene på relativt små skip som beveger seg mye opp og ned i sjøen relativt til møllene. Da må tuppen av gangbroen stå helt stille av hensyn til personellets sikkerhet.
– Vi har en enhet som detekterer alle bevegelser i båten slik at tuppen står bom stille, sier Huse.
– Det kalles en MRU, «Motion reference unit». Den har 700.000 programmeringslinjer pluss, og gjør beregninger 100 ganger i sekundet. To store elmotorer driver hydraulikkpumper som kompenserer for bevegelsene, sier han.
Han tror det vil bygges mellom fem og ti slike fartøyer årlig globalt. Prisen for hvert gangbrosystem ligger på mellom 20 og 30 millioner kroner. Heldigvis for firmaet har også oljenæringen begynt å interessere seg for å bruke mindre fartøyer for vedlikeholdsoppdrag, til kanskje en tidel av kostnaden av å leie inn hotellrigger. Selskapet omsatte for rundt 120 millioner kroner i fjor, med seks millioner i resultat før skatt, ifølge Huse.
Skeptisk
Ikke alle lar seg overbevise av retorikken fra oljenæringen.
– Jeg tror absolutt på historien om innovative leverandørselskaper i olje og gass, sier leder Marius Holm i Klimastiftelsen Zero.
– Men jeg tror absolutt den innovasjonskraften er størst når de har lite å gjøre. Det er nettopp når de har nok å gjøre i oljen at den blir værende i oljen, sier han.
Holm mener det finnes eksempler leverandørselskaper som forsøkte å kjøpe seg ut av havvindkontrakter da oljeboomen var på det heteste. (Vilkår)