- De har vært flinke. Dette er godt håndverk. Dette er veldig bra for oss vindkraftutbyggere, men også for Norge.

Vindinvestor Siri Kalvig er utvetydig i sin dom over den nye norsk-svenske fornybaravtalen som regjeringen kunngjorde onsdag. Etter måneder med usikkerhet, kaos i markedet og bønn om avklaring rundt rammebetingelsene, fikk norske fornybarutbyggere nesten mer enn de hadde turt å håpe på i avtalen med Sverige.

- Utviklingen i verden går mot fornybar teknologi. Hvis vi ikke var med på noe videre vindløp, hadde vi gått glipp av kompetanse og teknologi, sier den tidligere TV 2-meteorologen, som i tillegg til å investere i vindkraftprosjekter, også leder et forskningsnettverk for miljøvennlig energi i Stavanger.

Avtalen åpner for at norske fornybarutbygginger kan fortsette med full kraft frem til døren lukkes i dagens norsk-svenske subsididiesystem i 2021. Om Norge skulle bygge ut mer enn målet på 13,2 Terrawattimer (Twh) i ny fornybar produksjon innen den tid, vil svenskene plukke opp hele ekstraregningen.

Fornøyd

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er glad for å få en avklaring i det som har vært den viktigste fornybarsaken på hans bord siden han tiltrådte like før jul.

- Det er grunn til å glede seg på både norsk og svensk side, sier Søviknes.

Årsaken til at det oppstod et behov for en ny avtale med svenskene, er at svenskene bestemte seg for å bygge ut enda mer ny fornybar energi enn det Norge og Sverige hadde blitt enig om i en avtale om et felles støtteregime fra 2012.

Støtteregimet er bygget på såkalte elsertifikater eller grønne sertifikater, som er et påslag på strømprisen vanligere forbrukere betaler. Spørsmålet var blant annet om sertifikater fra den norsk-svenske og den nye svenske ordningen skulle likebehandles og være fritt omsettelige i samme marked.

Usikkerheten om den nye og den gamle ordningen, kombinert med enda større fornybarinvesteringer enn ventet, har ført til prisras på sertifikatene det siste året. Etter at avtalen ble kunngjort onsdag, steg sertifikatprisene. Det er Søviknes fornøyd med.

- Det har vært viktig for både meg og regjeringen å stoppe subsidieringen av videre utbygging i 2021, og at vi ikke skal pålegge norsk forbrukere ytterligere kostnader, sier han.

Han legger til at svenskene er i en annen kraftsituasjon enn nordmennene, fordi Sverige ønsker å stenge flere kjernekraftverk og trenger en erstatning.

DN skrev tirsdag at norske strømkunder ligger an til å betale rundt 25 milliarder kroner med de sertifikatprisene som da gjaldt.

Flere hyllester

Også leder Oluf Ulseth i Energi Norge er glad over onsdagens avklaring. Han representerer i stor grad tradisjonelle norske kraftselskaper, aktører som ikke akkurat har jublet over den massive fornybarutbyggingen i Norge og Sverige de siste årene. Bare i Norge øker produksjonskapasiteten med rundt ti prosent knyttet til subsidiene, noe som har bidratt til å holde kraftpriser og vannkraftverdier nede.

- Vi er veldig glad for at det er kommet en avklaring. Det vil fortsatt være et felles marked for sertifikatene, og vi får en god overgangsordning og en stoppmekanisme, sier Ulseth.

I den nye ordningen skal nemlig svenskene innføre en stoppmekanisme som gjør at det samlet ikke skal bli bygget ut mer enn 28,4 pluss 18 Twh. En skal altså unngå overutbygging, som flere aktører har bekymret seg for i dagens svensk-norske system.

Samtidig vil altså svenskene i praksis betale for overskytende norske prosjekter hvis Norge passerer målet på 13,2 Twh innen 2021. Til gjengjeld vil svenskene kunne bokføre disse prosjektene som en del av sin måloppnåelse i henhold til EUs fornybardirektiv.

-Gitt de nye svenske målene , er dette en god løsning. Prinsippene i tråd med det vi har bedt om. En bygger på de systemene vi har. Mitt inntrykk er at det ikke har vært en enkel prosess, men resultatet er bra for begge land, sier Ulseth.

Seniorrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftforeningen Norwea er nesten overrasket over at Norge har klart å få til en såpass gunstig avtale. Han peker på at den svenske opposisjonen har krevd at de nye 18 Twh-ene måtte bygges ut i Sverige.

- Jeg trodde ikke vi skulle komme i mål uten en eller annen form for byrdefordeling, sier Aasheim.

- Det forbauser meg. Det var et rimelig klart statement fra opposisjonen at de nye 18 Twh-ene skal komme i Sverige, men det gjør de ikke nå. Hva som har skjedd fra februar til nå kan en bare spekulere i, sier Aasheim.(Vilkår)