Tirsdag morgen møtte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) pressen for å snakke om utbyggingen av havvind i Norge. Statsråden presenterte sentrale rammevilkår for utbygging av havvind på Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord, de to områdene som skal utlyses neste år.

Det blir blant annet klart at det vil bli satt et tak for antall søkere som kan bli prekvalifisert for å delta i den videre konkurransen om Sørlige Nordsjø, der det skal bygges bunnfaste vindmøller. De som blir prekvalifisert vil få mulighet til å delta i en auksjon, og regjeringen håper at den kanskje kan unngå å gi noen støtte til denne utbyggingen. På Utsira skal det bygges flytende turbiner, og dette er foreløpig en teknologi som er mindre lønnsom og uansett vil kreve subsidier.

Aasland kaller havvindsatsingen et «kinderegg», fordi det vil gi mer energi, lavere utslipp, og store muligheter til leverandørindustrien.

– Det er viktig at vi holder tempoet oppe, sa statsråden på pressekonferansen.

Differansekontrakter

Totalt 17 ulike grupperinger med godt over 30 selskaper fra inn- og utland har meldt interesse for å bygge ut havvind på norsk sokkel, skriver Europower. Dersom det blir behov for statsstøtte til første fase av Sørlige Nordsjø 2, så er forslaget at dette gjøres gjennom en såkalt differansekontrakt (CFD) med støtteperiode på 15 år.

Aasland sier imidlertid det kan være at Sørlige Nordsjø ikke trenger subsidier.

– Auksjonsmodellen vi foreslår vil avdekke det faktiske behovet, sier han.

Såkalte differansekontrakter garanterer i praksis en pris for produsentene. Er markedsprisen lavere, får de dekket mellomlegget av staten. Er den høyere, er det imidlertid staten som får betalt differansen av produsenten.

Kvalitative kriterier

I motsetning til Sørlige Nordsjø 2, der tildelingen skjer gjennom en auksjon, skal tildelingen på Utsira Nord skje ved kvalitative kriterier. Det innebærer at aktørene får poeng ut fra hvor godt de scorer innenfor hvert tema, blant annet kriterier for innovasjon, utvikling, kompetanse, gjennomføringsevne og finansiell styrke.

Regjeringen bekrefter at det skal gis statsstøtte til havvind-prosjektene på et tidspunkt i konsesjonsprosessen, ettersom flytende vindkraft fortsatt er umoden teknologi sammenlignet med bunnfast vindkraft.

Målet er at den statlige støtten blir så lav som mulig. «Det skal derfor være konkurranse om støtten», står det i høringsnotatet.

Regjeringen vil dele dette området i tre utlysningsområder, der det innenfor hvert område kan bygges et vindkraftverk på 500 MW. Den foretrukne modellen vil være å tildele tre prosjekter først mot kvalitative kriterier, og så organisere en konkurranse om støtte. Her vil ikke alle få støtte, men de som blir stående uten vil likevel få beholde arealet for å kunne bedre lønnsomheten etter hvert.

Akkurat dette punktet er interesseorganisasjonen Energi Norge «litt spørrende» til, sier fagsjef Jon Evang, som frykter at det kan forsinke satsingen på flytende havvind.

Offshore Norge-sjef Hildegunn T. Blindheim kaller på sin side tirsdagen en merkedag for havvindnæringen i Norge, men påpeker at det er «avgjørende» at regjeringen holder tempoet oppe.

Under pressekonferansen fikk Aasland spørsmål om hvor mye havvindsatsingen kan komme til å koste i subsidier, men la ikke frem noen tall i denne omgang.

Neste år

Regjeringen har planer om å utlyse de to første havvind-områdene på norsk sokkel innen utgangen av første kvartal 2023. Høringsfristen for de nye detaljene som ble lagt frem tirsdag, er 6. januar.

På lengre sikt har regjeringen en ambisjon om å gi konsesjoner for 30 gigawatt med havvind innen 2040. Nye runder vil starte fra 2025.

Industriaktørene har sagt at de kunne ha bygget ut Sørlige Nordsjø uten subsidier dersom de fikk lov til å bruke hybridnett, det vil si kabler som tillater transport av kraft både til Norge og andre markeder. Men disse kan i teorien også brukes om eksportkabler for norsk strøm fra land i Norge, og har skapt splid i regjeringen, som har bestemt å bare knytte første fase av denne utbyggingen kun til Norge. Regjeringen bestemte også da å halvere kapasiteten på Sørlige Nordsjø til 1500 MW.

Ser på Trollvind

Et helt annet potensielt prosjekt, er en gigantisk havvindpark ved Troll- og Oseberg-feltene i Nordsjøen, Equinors Trollvind-prosjekt. Området er ikke åpnet, men Stortinget går inn for at tildelinger kan skje uten utlysning eller konkurranse i enkelte tilfeller. DN skrev mandag at det skjer uten at for eksempel skatteregler er utredet, og at det går an å tenke seg en situasjon der oljeselskapene i dette tilfellet kan ha interesse av å selge strømmen kunstig dyrt til seg selv når de sitter på begge sider av bordet.

Aasland sier tirsdag at departementet – som i juni sa klart at prosjektet krevde både en utlysning og konkurranse – nå jobber på spreng med å avklare rammene rundt Trollvind. Han vil ikke si nå om unntaket vil brukes her.

– Det er greit å ha en åpning for at en i enkelte tilfeller kan tildele eksklusivt, uten konkurranse. Men vi er alle tjent med at det er god konkurranse om de ulike prosjektene som blir foretatt på norsk sokkel, sier Aasland til DN.

– Vi skal ha ordentlige forhold knyttet til dette. Det skal være ryddige, åpne rammer for hvordan ting foregår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.