En rekke oppstartsselskaper og giganter er med i teknologikappløpet for å ta en bit av markedet for flytende solkraft som av Verdensbanken er anslått å ha en verdi som tilsvarer verdien til Oljefondet.
Det norske selskapet Ocean Sun har landet en potensielt stor avtale med sørkoreanske EN Technologies – et energiselskap med utspring fra elektronikkgigantene Samsung og LG.
Daglig leder og gründer i Ocean Sun, Børge Bjørneklett, ser på avtalen som et gjennombrudd:
– Det er en veldig stor anerkjennelse at vår teknologi er blitt valgt av et stort teknologiselskap som har vurdert alle mulige teknologier på feltet, sier Bjørneklett.
Avtalen går ut på at det sørkoreanske selskapet i første omgang kjøper lisens til å bruke Ocean Suns teknologi i byggingen av et pilotprosjekt, som etter planen skal bli en stor satsing innenfor en vanndemning på vestkysten av Koreahalvøya.
Bjørneklett sier at dersom intensjonen i avtalen gjennomføres vil det bety et par hundre millioner kroner i inntekter for det norske selskapet.
Stor tro på egen teknologi
Prisen på solceller har falt drastisk de siste årene. Gründeren viser til at flytende solenergi ikke trenger subsidier og at det er lønnsomt i deler av verden.
Gründeren håper at teknologien kan bidra til å nå klimamålene:
– Forhåpentlig kan du innen noen år ringe til Greta Thunberg og fortelle henne at hun omsider kan gå tilbake til skolebenken, sier Bjørneklett.
Fordelen ved at solpanelene ligger på vann er ifølge Bjørneklett at de nedkjøles av vannet og derfor produserer strøm mer effektiv, i tillegg til at energibehovet er størst i allerede tett befolkede områder med lite tilgjengelig areal på land.
Anlegget i Sør-Korea vil ligne et eksisterende pilotanlegg i Filippinene som er basert på Ocean Suns teknologi. Fra før av har også norske Statkraft startet byggingen av et pilotanlegg i Albania med teknologien til selskapet. Bjørneklett understreker at de andre anleggene blir små i forhold til hva det kan bli i Sør-Korea.
Han forklarer at selskapet foreløpig ikke har de vesentlige inntektene å vise til, utover pilotanleggene, og at de derfor må hente mer kapital gjennom en emisjon innen året.
Den kjente eiendomsutvikleren Tor Andenæs er styreleder i selskapet og aksjonær gjennom selskapet as Tanja. I tillegg har investor Jens Ulltveit-Moe gjennom selskapet Umoe en eierandel i selskapet på ti prosent.
Mindre usikkerhet enn flytende havvind
Josefine Selj, forsker ved Institutt for energiteknikk, synes det er gledelig med avtalen til Ocean Sun.
– Nå begynner ballen å rulle for Ocean Sun. Det er flere fordeler ved deres teknologi sammenlignet med de største aktørene.
Hun innrømmer likevel at de norske selskapene fortsatt har en lang vei å gå for å nå et like stort marked som dagens to største aktører, Sungrow og Ciel & Terre.
– Flytende solkraft har et veldig stort potensial. Det er allerede lønnsomt flere steder og er nesten i en egen liga når man ser på hvor raskt det har vokst, sier Selj.
Hun mener Norge har gode muligheter til å bli en stor aktør.
– Det er en kjempemulighet for Norge. Det drar veksel på kompetanse vi har bygget opp fra før av innenfor solenergi, maritim teknologi og olje og gass.
Forskeren mener flytende solkraft har havnet i skyggen av havvind i Norge og tror det er fordi aktører som Equinor har lansert større satsinger på flytende vindkraft.
– Vi kan bli vel så gode på flytende solkraft som i flytende havvind, men det er mindre usikkerhet knyttet til flytende solkraft, sier Selj.
14 ganger større enn dagens største
Prosjektet Ocean Sun tar del i det som etter planen skal bli en stor sørkoreansk satsing som dekker 30 kvadratkilometer av vannoverflaten innenfor demningen og installere 2.1 gigawatt strøm. Ocean Sun er da tildelt litt under en fjerdedel av dette med 0,5 gigawatt. Det estimeres at hele anlegget leverer strøm til en million husstander dersom hele det planlagte anlegget bygges ut.
Anlegget blir i så fall 14 ganger større enn et anlegg i Kina som per nå er verdens største flytende solkraftanlegg. Andre aktører bygger i dag ut store anlegg i flere av de asiatiske landene og i Tyskland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.