– Det ville vært fullstendig katastrofe, sier rådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftbransjeorganisasjonen Norwea om vindmoratoriet partiet Rødt foreslår.

– Det at det skal debatteres under trontaledebatten, skremmer vannet av oss, sier han.

Han gjør det helt klart at utbyggerne vil være tvunget til å gå til erstatningssøksmål dersom påbegynte prosjekter skal stoppes. Aasheim mener det vil være noe helt nytt i norsk forvaltningshistorie om det skulle reises tvil om gitte konsesjoner. Ifølge statistikk fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var det 21 påbegynte vindkraftprosjekter ved utgangen av andre kvartal, med en planlagt produksjonskapasitet på 8,6 TWh. I tillegg var det gitt konsesjoner til ytterligere 29 prosjekter med en samlet kapasitet på 7,6 TWh.

Forslag

Rødts partileder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes annonserte sitt forslag overfor NTB mandag, og begrunnet behovet for full vindkraftstans med at NVE nå utreder en nasjonal ramme for vindkraften.

Mandag var høringsfristen, og hele 2600 høringssvar skal ha kommet inn. NVE har allerede stilt behandlingen av nye vindkraft-søknader i bero frem til vindkraftrammen er klar. Nordmenn er blitt adskillig mer vindkraftskeptisk i takt med den store utbyggingen som nå foregår, en utbygging som drevet frem av mer effektive turbiner og av at muligheten for subsidier snart løper ut.

– Forslaget vårt handler om å stille anleggene i bero frem til nasjonal ramme for vindkraft er politisk behandlet. For mange vindkraftverk har forutsetningene endret seg, for eksempel ved nye funn av truede arter eller at vindmøllene er større enn det som lå til grunn i konsesjonsprosessen, sier Moxnes i en melding til DN.

Juridisk problematisk

Jusprofessor Henrik Bjørnebye ved Universitetet i Oslo mener staten vil ha lite grunnlag for å stanse vindkraftutbygginger med konsesjon.

– I situasjoner hvor det er gitt konsesjon, må man ha et rettsgrunnlag for å stanse prosjektet. Så vidt jeg vet er det ikke gitt vilkår i anleggskonsesjonene som gir adgang til å stanse prosjektene. I energiloven er det riktignok en adgang til å omgjøre vilkår, men terskelen for å stille prosjekter i bero etter denne bestemmelsen vil nok være ganske høy, sier Bjørnebye.

Han er enig i at det fort kan få erstatningsrettslige konsekvenser. Bjørnebye mener også at myndighetene har lite adgang til å trenere prosjekter som har fått konsesjon, men som ennå ikke har fått godkjent sin påkrevde miljø-, transport- og anleggsplan (MTA).

– Hvis en bevisst trenerer godkjennelsen av MTA- planen for reelt sett å stanse virksomheten, tror jeg ikke det skal så mye til før det også vil bli ansett som urettmessig, sier Bjørnebye.

– Det er en viss parallell til diskusjonen på petroleumssiden om å fase ut petroleumsvirksomheten. Det er ikke noe rettslig i veien for å la være å tildele flere utvinningstillatelser, men det er mer komplisert å omgjøre utvinningstillatelser som allerede er gitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.