Et godt stykke ut i det som har vært det kraftigste oljeprisfallet på flere tiår, utvikler markedet seg som en berg-og-dalbane.

Tilsynelatende overfylte amerikanske oljelagre og usikkerhet omkring selvdisiplinen i Opecs rekker har på ny denne uken sendt oljeprisen under 50 dollar fatet. Utviklingen fremtvang en historisk pressemelding fra Saudi-Arabia tirsdag kveld, som dempet fallet.

– Ikke bærekraftige

Sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil registrerer at det alltid vil være en del usikkerhet i det korte bildet utover de sykliske bevegelsene.

I et podkast-intervju med Columbia Universitys tenketank SIPA påpeker sjeføkonomen at fundamentale forhold ikke alltid styrer retningen i det korte bildet. Han ser det dog som positivt at oljeprisen er det dobbelte av hva den var på samme tid ifjor.

– Det er en indikasjon på at markedet mener at prisene vi hadde på bunnen ikke var bærekraftige, sier Wærnesss.

Fundamentalt bør man imidlertid se en gradvis rebalansering i oljemarkedet. Men ingen vet når og hvor mye lagrene må ned, påpeker han.

Et mykt tak

Den største usikkerheten er skiferoljen, og hvor raskt den kan komme tilbake, ifølge Wærness.

Generelt vil ta noen måneder før man ser noe effekt på produksjonen, og for at noen bestemmer seg for å øke produksjonsaktiviteten, mener han og viser blant annet til at mannskaper må remobiliseres.

– Vi venter at skiferolje kommer til å ligge som et mykt tak på oljeprisen i perioder. Går oljeprisen til 60 dollar får det én virkning, går den til 70 dollar, får det en annen. Det er et tak der, som trolig er mykt. Men det kan være i perioder, og man kan få tilbakeslag som at skiferoljeproduksjonen kommer raskere tilbake enn man har planlagt, sier Wærness i podkasten.

Statoil-toppen mener tilbudsveksten må komme fra Midtøsten, Brasil, Canada og USA, der USA og Midtøsten står for nettoveksten. På lengre sikt er en av de største usikkerhetene knyttet til hvor mye mindre olje eksisterende felt vil produsere (decline rates),

– Usikkerheten blir enda større når man ser på det lange bildet, og da må man bruke scenarioer, sier Wærness.

Drives ikke av elbil

Sammen med sine kolleger utarbeider sjeføkonomen årlig en rapport over Statoils syn på utsiktene i energimarkedet.

Sentralt blant tre ulike langsiktige scenarioer står at oljeetterspørselen vil toppe seg rundt år 2030.

Det er blant annet basert på at partene i klimaavtalen fra Paris, leverer på klimamålet, endringer i forbrukeradferd og bilparkveksten i verden, mer effektive kjøretøy og utviklingen i fremvoksende markeder.

Wærness understreker at såkalte lette kjøretøy, herunder personbilparken, utgjør kun 25 prosent av transportkonsumet, og nye 25 prosent tas av offentlig transport, tyngre kjøretøy og fly.

– Antall flypassasjerer i Kina har steget syvgangen siden år 2000, sier Wærness.

Øvrige 50 prosent forbrukes av blant annet energisektoren, industri og landbruk, som er en betydelig vekstkompoment, ifølge økonomen.

– Så topplinjeveksten for den globale etterspørselen påvirkes av alle disse faktorene, det er ikke kun et spørsmål om hvor mange Nissan Leaf som finnes, sier han.

Statoiltoppen peker på at kun den ene fjerdedelen vil bli betydelig redusert av elektrisk transport.

– Det er også en nødvendig del av den forandringen som må til for å nå klimamålet, sier Wærness.

Må ha ny produksjon

Selv om det hersker stor usikkerhet om hvordan markedet vil reagere på en verden der etterspørselen avtar, er ikke Statoil-toppen i tvil om at verden trenger mer olje og nye investeringer.

Selv i en verden der etterspørselen faller kraftig noen tiår fra nå mot et to graders klimamål kommer vi ikke til å slutte med å bruke olje, mener han. Og fallet i etterspørselen er lavere enn fallet i produksjonen. Der ligger det et etterspørselsgap som må fylles, ifølge Wærness.

– Vi trenger tre til seks nye Saudi-Arabier eller tre til seks nye USA for den saks skyld i ny oljeproduksjon innen 2040 for å tett dette gapet, og for å motvirke produksjonsfallet fra eksisterende felt dersom vi skulle stoppet å investere i dag, sier han.

Når spurt om hva Statoil er mest usikker på i sine scenarioer viser Wærness til risikoen for at klimapolitikken endrer seg og partene i Paris-avtalen ikke leverer utslippskuttene de har lovet.

Samtidig kan det dukke opp revolusjonerende teknologi som man ikke kjenner til i dag, men som må være «mindblowing» for ha betydelig innvirkning, mener Wærness.

Den største ukjente faktoren er imidlertid folk flest.

Det som virkelig vil ha en negativ effekt på etterspørselen er hvis forbrukerne ikke lenger vil kjøre til jobb, ikke flytte på seg, ikke reise på ferie eller stopper å konsumere varer som bruker energi, mener han.

– Konsumentadferden er den som virkelig lurer i bakgrunnen, sier sjeføkonomen.(Vilkår)

Porsche med plass
Porsche kommer med en Sport Turismo variant av Panamera som kombinerer tøff design med god plass.
00:47
Publisert: