Det var den nytilsatte toppsjefen i Oljedirektoratet Ingrid Sølvberg som for første gang presenterte det som er selve årsrapporten for norsk oljesektor. Som oljedirektør har Sølvberg fått oppdraget med å få størst mulig verdier ut av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Det er ikke en lett jobb når debatten raser om fremtiden for norsk oljeindustri.

– Oljeindustrien har på kort tid gått fra å være en fantastisk mulighet til å bli sett på som en trussel, sa Sølvberg da hun åpnet gjennomgåelsen.

Sølvberg advarte om å trekke forhastede slutninger basert på mangelfulle fakta.

– Jeg tror at vi trenger å få formidlet fakta om virksomheten og konsekvensen av det vi gjør. Så er det slik at de aller fleste prognoser tilsier at det vil være etterspørsel etter olje og gass i mange år fremover. Da tenker vi at vi bør gjøre det vi kan best; å produsere olje og gass med så lave utslipp som mulig. Også er vi opptatt av at det settes i gang tiltak for å redusere utslippene som gjør at det fortsatt er lønnsomt å produsere olje og gass, sier hun til Dagens Næringsliv.

– Hva er ditt budskap til de som vil stoppe leting etter olje og gass?

– Mitt budskap til dem vil være det er bra å være engasjert og bra med meningsbrytning. Lytt til hverandre, lytt til dem som ikke er enig med deg.

– Ser du noen gode argumenter som Greta Thunberg og hennes meningsfeller har?

– Jeg har forståelse for at man frykter konsekvensene av CO2-utslipp som igjen fører til klimaendringer. Vi er alle opptatt av å etterlate oss denne verden i en like god tilstand eller bedre enn da vi kom inn i den.

– Vi er vel på feil vei. Vi er ikke nærheten av å nå Paris-målene?

– Her begynner vi å bevege oss inn på de politiske aspektene. Det skal vi ikke uttale oss så mye om.

En tredjedel funnet

De tørre fakta fra rapporten «Sokkelåret 2019» forteller om et år med 57 letebrønner, mesteparten av dem i Nordsjøen. I fjor ble det gjort 17 funn på sokkelen. Funnene tilsvarer rundt en tredjedel av den årlige produksjonen på sokkelen.

– 2019 var et godt år for næringen, sa Sølvberg på presentasjonen.

Fremover ser Oljedirektoratet fortsatt høy produksjon selv om nedgangen i 2019 var større enn det Oljedirektoratet anslo på forhånd. Fallet er det første på fire år for produksjonen på norsk sokkel.

Nedgangen skyldtes lavere produksjon av gass. I 2024 regner Oljedirektoratet med at samlet produksjon av olje og gass vil ligge nær nivået i rekordåret 2004. Mens det var olje som stor for det meste av produksjonen i 2004, vil halvparten være gass i 2024. I dag vurderes rundt 90 felt bygget ut på norsk sokkel, ifølge Oljedirektoratet.

Beregningene til direktoratet viser at rundt 48 prosent av ressursene på sokkelen er produsert. Av halvparten som ikke er produsert, er 18 prosent allerede bestemt produsert. Oljedirektoratet er svært usikre på hvor mye som gjenstår å finne på sokkelen, men anslår at det utgjør 25 prosent av totalen.

Etter mange tørre brønner i Barentshavet sørøst, har optimismen sunket rundt området også i Oljedirektoratet.

– Forventningene er justert ned i Barentshavet sørøst på grunn tørre brønner, heter det i meldingen fra Oljedirektoratet. Equinor er blant selskapene som har hatt svært skuffende leteresultater i Barentshavet.

– Men forventningene i resten av Barentshavet er justert opp, sa Sølvberg.

Johan Sverdrup-feltet skal bidra med 900 milliarder kroner i statskassen i løpet av planlagt produksjonstid.
Johan Sverdrup-feltet skal bidra med 900 milliarder kroner i statskassen i løpet av planlagt produksjonstid. (Foto: Tommy Ellingsen)

Litt lavere investeringer

Oljedirektoratet anslår at investeringene i 2019 ender på 150 milliarder kroner. Det er 17 prosent høyere enn i 2018.

– Vi venter det samme nivå i 2020 før det avtar og flater ut, sa Ingrid Sølvberg under presentasjonen.

De høye investeringene skyldes flere store pågående utbyggingen som Johan Sverdrup, Johan Castberg, Martin Linge og Fenja.

Samtidig som investeringene vil falle noe, venter direktoratet en moderat kostnadsøkning fremover. Men Sølvberg pekte på at selskapene jobber med flere tiltak for å holde kostnadene i sjakk. Blant tiltakene er digitalisering, standardisering og nye driftsmodeller.

– Men det må balanseres med at vi har en levedyktig leverandørindustri, sa Sølvberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.