Tirsdag kom nyheten om at EU-landene er blitt enige om kutt i gassforbruket på 15 prosent til vinteren. Enn så lenge er kuttene frivillige, og det finnes betydelige unntak i avtalen, som er mindre drastisk enn det Europakommisjonen la opp til. Men det kan også bli obligatoriske kutt ved en eventuell krisesituasjon og fullstendig stans i gassflyten fra Russland.

– På kontinentet har de allerede et ganske forsiktig energiforbruk sammenlignet med det vi har i Norge. Så det å kutte 15 prosent av et relativt forsiktig gassforbruk, det vil knipe, sier gassanalytiker Ole Hvalbye i SEB.

Han er imidlertid mest bekymret for hva gasskuttet vil ha å si for industrien i Europa. Det er her det er størst kuttpotensial, men også her det vil svi mest.

– Det at politikerne går inn for å kutte forbruket med 15 prosent er et ekstremt «bold statement», men man har ikke noe valg slik situasjonen er nå, sier Hvalbye.

– Putin sitter og dikterer

Bakteppet for beslutningen er at Russland drastisk har redusert mengden gass Europa får tak i, og at Europa frykter at det kan bli enda mer prekært til vinteren, når behovet er større.

Russland er Europas aller største gassleverandør, og dekket omtrent 40 prosent av kontinentets behov før krigen i Ukraina startet. Om lag en tredjedel av dette kommer gjennom gassledningen Nord Stream 1, som går under Østersjøen og lander i Tyskland. Den driftes av den russiske gassgiganten Gazprom, og kalles gjerne hovedpulsåren i Europas gassforsyning.

Ole Hvalbye analytiker i SEB
Ole Hvalbye analytiker i SEB (Foto: Per Thrana)

Tyskland er på sin side Europas klart største økonomi. Når russiske Gazprom nå forteller at det vil kjøre gassledningen på 20 prosents kapasitet fra onsdag, får det store konsekvenser.

– Det er kjempealvorlig. Det vil bety at man må prioritere samfunnskritisk infrastruktur, som strøm til sykehus, oppvarming og skoler. Det igjen betyr at strømmen som går til industrien lever farlig, sier Hvalbye, før han følger opp:

– Vi frykter at industrien kommer til å halte; at man må kutte og kanskje til og med stanse produksjonen enkelte ganger. Det vil føre til resesjon og enorme økonomiske konsekvenser som vil bre seg i Europa. Det skumle er at vi ikke har kontroll over situasjonen, men at Putin sitter og dikterer, sier han.

– Spiller sjakk med Europa

Gjennom sommeren har det stadig kommet nyheter fra Gazprom om både tekniske problemer knyttet til Nord Stream og problemer med levering av en gassturbin, med vestlige sanksjoner som forklaring.

Hvalbye kontrer med at gassledningen siden oppstarten i 2012 har levert uten andre stans enn de som følger av planlagt vedlikehold, og sier dette er russisk spill. Det samme understreker europeiske politikere.

– Det at de ikke leverer det de er forpliktet til gjennom de lange kontraktene de har inngått og i stedet kjører force majeure overfor store kunder, er bare spill. Teknisk kunne nok Nord Stream 1 levert opp mot 100 prosents kapasitet. Putin spiller sjakk med Europa, sier han.

Gass handles nå til de høyeste prisene på flere måneder, noe Russland, som er strengt sanksjonert av Vesten, tjener særdeles store summer på.

– Geopolitisk pressmiddel

– Putin og Gazprom har full kontroll, og gjør akkurat det de må for å styre volumet dit prisene gir dem størst mulig inntjening. De ønsker å gjøre markedet så stramt som mulig og ønsker å ha et geopolitisk pressmiddel, sier Hvalbye.

Han begrunner det med at det ikke er før de siste to månedene man har sett endringer i gassflyten gjennom Nord Stream 1.

– Når du er en så stor aktør har du stålkontroll på gassmarkedet. Dette ligger i Putins hule hånd, Europa har nesten ingenting det skulle ha sagt, sier Hvalbye.

Utnytter gassledningen

Da Russland rullet inn i Ukraina i slutten av februar ble EU-landene relativt raskt enige om å sanksjonere kjempen i øst. Innen utgangen av 2022 skal importen av russisk gass kuttes med to tredjedeler. Norge, som er EUs nest største leverandør, eksporterer nå for fullt, og Europa skal blant annet øke sin import av flytende gass (lng). Hvalbye tror Putin og Gazprom nå ser sitt snitt til å utnytte gassforbindelsen for alt den er verdt.

– Vi tror de ser at russisk gass skal fases ut. Derfor vil de tjene mest mulig penger mens de ennå kan, for de vet at russisk gass ikke vil være aktuelt på lang sikt. Ingen europeiske konsumenter vil gå inn i nye lange kontrakter med Gazprom igjen, og markedsmessig har Russland skutt seg selv i foten i Europa. Det tror vi de er fullt klar over, sier han.

Av samme årsak tror Hvalbye at Russland neppe kommer til å stanse gassforsyningen fullstendig.

– Da tjener de plutselig ingenting, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.