Oljeprisen holder seg over 86 dollar fatet torsdag etter å ha blitt handlet inntil 86,75 dollar fatet onsdag. Det er den høyeste oljeprisen på mer enn fire år.

Bakteppet er gjeninnføring av amerikanske sanksjoner mot Iran, som trer i kraft om knappe fem uker, samtidig som kaos i Venezuela har redusert oljeproduksjonen.

USA-president Donald Trump, som vil kvele Irans oljeeksport for å reforhandle atomavtalen, har så langt uten suksess lagt press på det Midtøsten-dominerte oljekartellet Opec for å øke produksjonen.

Hensikten er å dempe oljeprisen, og dermed amerikanske bensinpriser, for å sikre tilfredse velgere i kongressvalget 6. november og dermed sin egen politiske maktbase.

- Se deg i speilet

Russland-president Vladimir Putin er til en viss grad enig i at oljeprisen er for høy, men mener Trump har seg selv å takke.

- La oss være ærlige, oljeprisene er til en viss grad resultatet av USA-administrasjonen. Jeg tenker på Iran-sanksjoner, på politiske problemer i Venezuela og bare se på hva som skjer i Libya, sier Putin på energiseminaret Russia Energy Week i Moskva onsdag, ifølge CNBC.com.

Putin utdypet senere kommentaren.

- Dersom vi berørte temaet vi nå snakker om med ham (Trump, red. anm), ville jeg sagt, at om du vil finne den som er skyld i at prisene stiger, trenger du bare å se deg i speilet, sier Putin.

Forsvarer oljeavtale

Det russiske statsoverhodet uttalte at han var "helt OK" med en oljepris på 65-75 dollar fatet, et nivå han mener sikrer effektiv drift av oljeselskapene samt investeringer, ifølge CNBC.

Trump har gått hardt ut mot Opec, Saudi-Arabia og Russland og anklaget dem for å holde oljeprisene høye. Bakteppet er en avtale fra 2016, der Saudi-dominerte Opec og Russland ble enige om å redusere produksjonen for å støtte oljeprisen, etter kraftig prisfall i midten av 2014.

Putin forsvarer avtalen med Opec, som har vært et verktøy for å balansere markedet, påpeker han.

- Dette handler ikke om oljeselskapenes inntjening. Dersom markedet ikke er i balanse, har vi en situasjon som fører til reduserte investeringer som igjen vil gi (produksjon) underskudd i markedet og prisbyks, sier Putin.

Saudi-Arabia og Russland har tidligere uttalt å kunne kompensere for bortfallet av Iran-produksjon når sanksjonen trer i kraft, ifølge CNBC.

Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB.
Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB. (Foto: Gunnar Lier)

Slår fullt ut

Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB påpeker at Iran-sanksjonene allerede har begynt å merkes i det fysiske oljemarkedet. De største kundene, raffineriene, kjøper normalt produksjon én til tre måneder frem i tid.

«Privateide raffinerier rundtom i verden har ikke råd til å trosse Donald Trumps Iran-sanksjoner. De kan ikke risikere å miste tilgang til det globale finansielle systemet (der amerikanske banker er tett sammenvevd), til det internasjonale skipsforsikringsmarkedet eller til USA-markedet generelt. De gjør derfor det som er naturlig: de kontrakterer ikke fysisk olje fra Iran fra november og videre», skriver Schieldrop i en oppdatering torsdag.

Dermed plasseres oljeordrene fra november og fremover hos andre oljeprodusenter, ifølge ham.

«Sanksjonene slår med full kraft inn i det fysiske markedet, men på to til tre måneders horisont. Derfor ser vi det ikke ennå reflektert i de ukentlige lagertallene», skriver SEB-analytikeren.

Et fat nordsjøolje brent for utsatt levering handles til 86,14 dollar fatet i morgentimene torsdag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs kommentator Bård Bjerkholt: -Nå står vi ved et veiskille. Hør hans klare oppfordring til finansministeren
01:14 Min
Publisert: