En gjeng arbeidsfolk i gule kjeledresser står i kø foran kakebordet i kantinen på verftet Kimek i Kirkenes. Marsipanlokket er pyntet med et «Hurra» for å feire den første kontrakten verftet har fått med Statoil. På allmøtet får arbeiderne beskjed om å jobbe overtid på russertrålerne og rydde plass for Statoils sugeankere, som er på vei inn til land etter sommerens leteboring i Barentshavet.

– Vi har altfor mye å gjøre. Vi må stokke om trålerne for å få plass til alt. Vi må jobbe overtid og stå på alle sammen for å få alt unna, sier produksjonssjef Jørn Pedersen på Kimek, før direktør Greger Mannsverk går ut på gulvet foran 70 arbeidsfolk.

– Det blir fri på julaften fra klokken 16 til 18, da går det en fotballkamp, fleiper Mannsverk.

Nedbemannet etter oljesmell

Inne i skipshallen jobber en håndfull sveisere med å overhale to russiske trålere, 25 meter høye og 60 meter lange. Arbeidet med russertrålerne har i 30 år stått for størsteparten av inntektene til Kimek, som ligger noen kilometer fra grensen mot Russland.

– Statoil ble rimelig imponert da vi viste dem mulighetene vi har i Kirkenes for å vedlikeholde subsea-utstyr, sier Mannsverk, som forteller at fiskebåtene berget selskapet fra oljesmellen.

– Inntektene fra oljenæringen er så små nå at det er nesten ingenting. Vi gjør dette bare fordi vi har tro på at det skal øke, sier Mannsverk.

Kimeks inntekter på leveranser til oljenæringen er de laveste på 12 år. Så sent som i 2014 tjente datterselskapet Kimek Offshore 45 millioner kroner på leveranser til oljenæringen. I fjor ble det bare åtte millioner, og ikke særlig mer i år. Oljesmellen førte til at antall ansatte i Kimek ble redusert med en tredjedel, fra 120 til 75 personer.

Får ikke oppdrag i nord

– Vi sliter med å få oljeoppdrag i Finnmark. Inntektene i Kimek Offshore kommer fra oppdrag vi har på Vestlandet. Jeg har folk på Stord og i Haugesund, men sliter med å få oljejobber i eget fylke, sier Mannsverk.

I 30 år har oppdrag med trålere fra Russland stått for størsteparten av inntektene til Kimek Kirkenes ligger bare noen kilometer fra grensen.
I 30 år har oppdrag med trålere fra Russland stått for størsteparten av inntektene til Kimek Kirkenes ligger bare noen kilometer fra grensen. (Foto: Nicklas Knudsen)

– Vi er glade for å få delta på revisjonsstans på Melkøya, og nå også med en håndfull personer for Apply på Goliat, men har så langt ikke klart å få noe permanent i Nord-Norge, legger han til.

I fjor ble antallet årsverk i nordnorsk leverandørindustri redusert med 30 prosent, fra 2200 til 1700 årsverk. Samtidig økte pendlingen av arbeidere fra sør og vest inn til Nord-Norge.

– Det er et paradoks at arbeidsmengden for nordnorske leverandørselskap går ned, mens pendlingen sørfra øker. Da er det noen som ikke tar hensyn til landsdelen, mener Mannsverk.

– Dette betyr at man ikke tar i bruk nordnorske bedrifter og arbeidskraft. Det er dumt, fordi norsk oljenæring sliter med å begeistre folk i nord. Vi mister ungdommen. De tror oljenæringen er slutt om ti år, sier Mannsverk, og går forbi en arbeider som skjærer ut stålplater med en datastyrt plasmabrenner.

– Hva lager du for noe, spør Mannsverk.

På allmøtet gir administrerende direktør Greger Mannsverk beskjed om at det må jobbes overtid på russertrålerne så Kimek kan ta imot Statoils sugeankere.
På allmøtet gir administrerende direktør Greger Mannsverk beskjed om at det må jobbes overtid på russertrålerne så Kimek kan ta imot Statoils sugeankere. (Foto: Nicklas Knudsen)

– Jeg lager fotplater til røntgenkassene til grensestasjonen på Storskog, svarer industrimekaniker Daniel Pedersen (26), som «bøyde bananer og bar hvetemel» på Rema 1000 før han startet på Kimek.

Han er glad for å kunne ta fagbrev nummer to med full lønn i bedriften og bli platearbeider.

Flerfaglighet

– Det er artig å kunne gjøre flere ting, å dreie og klippe. Det beste er platearbeid. Blir bra å ta pause fra båtene, og heller lage ting, sier Pedersen, som kanskje skal jobbe med Statoils subsea-installasjoner.

– Flerfaglighet er ekstremt viktig for oss, sier Mannsverk, som tror bedriftens kompetanse og plassering var viktig da de vant kontrakten med Statoil.

– Det er det første oppdraget vi får i Kirkenes fra oljenæringen i vest, fra norsk oljenæring. Ellers er alt fra selskaper i øst, fra Russland og Kina, sier Mannsverk.

Nordnorske arbeidere i nord

Kimek skal sammen med 12 lokale bedrifter overhale fem av Statoils splitter nye subsea konstruksjoner som ble brukt i den mislykkede leteboringen i Barentshavet i sommer. I Kirkenes skal utstyret rengjøres, modifiseres, preserveres og vedlikeholdes. Mannsverk håper på flere oppdrag neste år, og minner oljeselskapene på at de trenger støtte fra folk i nord til oljeaktivitet.

– Oljenæringen er avhengig av lisens til å operere i nord. Det får de ikke med dagens oppførsel, sier Mannsverk.

Han mener nordnorske selskaper og politikere må slutte å kreve ilandføring av olje til kysten og oppbygging av nordnorsk offshoreverft. Det er ifølge Mannsverk mer realistisk å kreve ringvirkninger fra drift av oljeplattformer til havs og at vestlandske verft bruker nordnorsk arbeidskraft i nord.

– Politikerne bør heller kreve at minst 70 prosent av dem som arbeider på rigg eller plattform i Barentshavet skal bo i nord. Vi kan heller ikke konkurrere mot verdens beste verft på Vestlandet, men bør i stedet samarbeide med dem, sier Mannsverk.(Vilkår)

Lloyd Sundstøl har egenhendig funnet opp en måte å knuse gammel vei til ny på
Se hvordan Norges aller vanskeligste veier blir som nye.
01:33
Publisert: