Nordsjøoljeprisen vaker rundt 85 dollar fatet etter å ha lagt på seg fem dollar fatet bare i forrige måned. Oljeprisen har ikke vært høyere på fire år.

Bakteppet er beslutningen om å gjeninnføre amerikanske Iran-sanksjoner, som trer i kraft to dager før det amerikanske kongressvalget 6. november.

Samtidig later ikke Saudi-dominerte Opec til å være villig til å øke produksjonen tilstrekkelig til å motvirke det varslede bortfallet av oljeproduksjon fra Venezuela og Iran. Dette tross gjentatte oppfordringer fra USA-president Donald Trump.

«Mulighetsvindu»

Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB tror USAs nye rolle som nær selvforsynt med olje gjør Trump selvsikker nok til å utfordre Iran, en av verdens største oljeprodusenter.

På den annen side, gjør det amerikanske kongressvalget ham også spesielt utsatt og sårbar, mener oljeanalytikeren.

– Donald Trump vil sannsynligvis ha lavere oljepris, lavere bensinpriser, tilfredse forbrukere og tilfredse velgere i tiden opp mot mellomvalget. Det kan derfor være et lite mulighetsvindu for Iran til å snu situasjonen på hodet, fra å være et offer for amerikanske oljesanksjoner til å gå USA hardt imot og erklære full stans i oljeeksporten til resten av verden, sier Schieldrop til DN.

Det ville i tilfelle drive oljeprisen skyhøyt og gi misfornøyde amerikanske forbrukere, som igjen vil kunne svekke Trumps handlingsrom i kjølvannet av mellomvalget.

– Det vil gi Iran et sterkere forhandlingskort dersom Trumps maktbase svekkes av et dårlig valg, sier analysesjefen.

Fryktet oljeembargo

Schieldrop minner om at Iran er en av verdens viktigste oljeprodusenter. Dersom landet innfører en oljeembargo kan det også tenkes at Irak, som Iran er på god fot med, vil bli overtalt til å slutte seg til embargoen for en periode, mener analytikeren.

– Oljeimporterende og oljekonsumerende land har alltid fryktet at de oljerike landene i Midtøsten skal stanse sin oljeproduksjon og derigjennom sørge for bråstans i vestlige økonomier, som på 70- og 80-tallet. Berettiget eller ikke. De frykter en oljeembargo i Midtøsten, sier han.

Trump bør derfor passe seg når han truer med å strupe Irans oljeeksport om ikke atomavtalen reforhandles, mener SEB-analytikeren.

– Dersom Iran bestemmer seg for å spille tøff (hardball) med USA og gir Trump det han ber om: Ingen iransk eksport, så har Iran fortsatt en daglig eksport på rundt 2,5 millioner fat flytende hydrokarboner som kan stoppes, som er ekstremt mye. Det ville definitivt drive oljeprisen til 120 dollar fatet eller høyere i dagens marked, sier Schieldrop.

Burde ligge høyere

Det har allerede vært snakk om at oljeprisen kan nå 100 dollar fatet innen året er omme.

Schieldrop mener spekulasjonene til en viss grad er berettiget, og viser til tilstramminger i markedet etter hvert som mer og mer produksjon forsvinner fra Iran og Venezuela.

Siden 2005 har oljeprisen sjelden blitt værende i intervallet mellom 80 og 100 dollar fatet, men har enten vært høyere eller lavere, påpeker han.

– Donald Trump vil sannsynligvis ha lavere oljepris, lavere bensinpriser, tilfredse forbrukere og tilfredse velgere i tiden opp mot mellomvalget.
– Donald Trump vil sannsynligvis ha lavere oljepris, lavere bensinpriser, tilfredse forbrukere og tilfredse velgere i tiden opp mot mellomvalget. (Foto: Leah Millis/Reuters/NTB Scanpix)

Til en viss grad er dette også logisk, ettersom oljemarkedet svært sjelden er i balanse, men forflytter seg mellom to ekstremiteter; lav oljepris som gir etterspørselsvekst og tilbudsfall, eller høy oljepris, som gir tilbudsvekst og etterspørselsfall, ifølge Schieldrop.

– Siden 2005 virker midtpunktet for disse to å ligge mellom 80 og 100 dollar fatet, som ikke samsvarer med den ene eller andre ekstremiteten. Så de som er overbevist om 100 dollar fatet, burde trolig statistisk sett løfte prismålet til mellom 100 og 120 dollar fatet, sier analysesjefen.

SEB har en oljeprisforventning på 80–85 dollar for resten av året, og 85 dollar fatet i snitt for 2019 og 2020.

– Vi er har for tiden ikke noe sterkt syn for 100 dollar fatet, men generelt er det vårt inntrykk at «Opec pluss» får mindre og mindre kontroll over oppsiderisiko i oljeprisen i det reservekapasiteten gradvis minker, sier Schieldrop.

«Opec pluss» er en betegnelse på medlemslandene pluss de største oljeproduserende landene utenfor kartellet, i hovedsak Russland.

– Maktesløs

Trump-administrasjonen har bedt det Midtøsten-dominerte oljekartellet om å produsere mer olje i det sanksjonene mot Iran trer i kraft om rundt fem uker. Samtidig ber USA at kjøpere av iransk olje kutter importen til null for å tvinge Iran til forhandlingsbordet.

En rekke markedsaktører mener imidlertid Opec og Saudi-Arabia ikke kan forhindre at oljeprisen stiger mot 100 dollar fatet i år, ifølge CNBC.com.

Kina skal også ha bøyet av for amerikansk press, og begynt å ta grep for redusere sine innkjøp av iransk olje, som antas utgjøre 1,5 milliarder dollar i måneden.

«I praksis gjør dette verdens eneste vippeprodusent (Saudi-Arabia, red.anm.) maktesløs i å forhindre et tilbudssjokk med påfølgende økning i oljeprisen i årets siste kvartal», skriver oljeanalytiker Stephen Brennock i PVM Oil Associates i en oppdatering, ifølge CNBC.com.

Venter korreksjon

Det britiske meglerhuset Barclays mener hvordan amerikanske myndigheter, Opec og Saudi-Arabia vurderer markedet vil danne basis for kritiske beslutninger i månedene som kommer.

«Med så mange kokker i oljekjøkkenet, er suppen dømt til å brenne seg», skriver Barclays i en oppdatering tirsdag.

Barclays oppjusterer sine oljeprismål for fjerde kvartal og for 2019, men tror fortsatt at oljeprisen er moden for en korreksjon, fremgår det.

«Prisoppgangen kan komme til å fortsette denne måneden, og få ledende amerikanske politikere, forbrukere, Opec og Saudi-Arabia til å respondere. Vi tror dempet etterspørselsvekst og ny produksjon vil avkjøle den sterke optimismen og drive prisene lavere innen utgangen av året. Annen Opec-produksjon vil fortsette å motvirke produksjonsnedgang i Venezuela og Iran, og nylige produksjonsøkninger har ikke gått på bekostning av reservekapasiteten», skriver Barclays.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Risikerer livet for noen gram gull
Arbeiderne i gullgruven i det sørøstlige Venezuela jobber døgnskift i livsfarlige gruveganger, på jakt etter betaling for litt mat. Venezuelas økonomi har kollapset, gull er den sikre valutaen.
02:16 Min
Publisert: