Oljeprisen falt plutselig mer enn to prosent ved 10.00-tiden torsdag formiddag til rundt 93 dollar per fat. Etter en times tid var deler av fallet hentet inn, og torsdag ettermiddag lå oljeprisen på drøyt 94 dollar fatet. I sommer var oljeprisen oppe på mer enn 120 dollar fatet.

Hovedindeksen på Oslo Børs ble dratt med i fallet, og falt på det meste nær to prosent. Ved 14-tiden torsdag falt Børsen rundt én prosent. Et flertall av tungvekterne falt.

På energimessen ONS i Stavanger har denne uken oljetopper samlet seg og diskutert fremtiden for bransjen. Bakteppet er klimakrise, energikrise og skyhøye olje- og gasspriser. Pengene renner inn på selskapenes kontoer med høye oljepriser og gasspriser verden aldri har sett før.

Men Jarand Rystad, leder av et av verdens ledende analysebyråer Rystad Energy, tror ikke festen varer lenge i oljemarkedet. Det hevdet han i en paneldebatt med Petoro-sjef Kristin Kragseth under NHSTs livesending på ONS.

– Jeg tror oljeprisen vil holde seg rundt de nivåene en ser nå, eller opp og ned mellom 100 til 130 dollar fatet, i år og i 2023. Men i 2024 kommer oljepriskollapsen.

– Hvorfor kollaps?

– Fordi vi nå mobiliserer mye ny kapasitet. Men fra du beslutter å bore en ny brønn går det seks til 24 måneder. Nå skjer det mye, men du ser ikke full effekt av det før i 2024, sier Rystad.

Rystad ser for seg at oljeprisen kan falle helt ned mot 20 dollar fatet i 2024.

– En kollaps betyr under det som er kostnaden ved å sette i gang nye prosjekter og bre nye brønner. Det betyr 40 til 30 til 20 dollar. Men man er ikke lenge der nede fordi da stopper man og, også går den opp igjen. Det er en innebygget dynamikk i markedet, sier Rystad.

– Er det ditt syn at finansmarkedene ser dette?

– Nei, på oljesiden er det ikke mitt inntrykk at de ser den nedgangssyklusen, sier Rystad.

– Narrativet stemmer ikke

I oljebransjen er det en utbredt oppfatning at det i årene etter oljekrisen i 2014–2015 ble investert altfor lite og at tilbudet av olje vil være for lavt i årene fremover. Den forestillingen er feil, mener Rystad.

– Men det er ikke slik at underinvesteringer ifra 2014 til 2020 har gitt varige sår. Det er et narrativ som en del mennesker har. Det narrativet stemmer ikke om en går ned i detaljene på produktivitet og deflasjon, sier Rystad.

Rystad mener at enkelte lar seg lure av å se på antall brønner og samlede investeringer i bransjen.

– Det er helt riktig at det har vært langt lavere investeringer. Det er to forhold som gjør at det ikke er et stort problem. Det ene er at det har vært en kraftig deflasjon. Alle produkter og tjenester innenfor olje har gått kraftig ned i pris. Det andre er at det har vært en kraftig effektivitetsgevinst på nye brønner, sier Rystad.

Det er bare de to siste årene med krig i Ukraina og koronapandemien at det har vært investert for lite, mener Rystad. Han peker på at selv om tallet på nye brønner har falt fra 40.000 til 30.000 er gjennomsittsproduktiviteten på de brønnene gått opp med 50 prosent.

– Så du har mer produksjon nå fra færre nye brønner enn det du hadde for ti år siden. Og brønnene har gått ned rundt 40 prosent i pris, sier Rystad.

– Det neste tiåret har vi faktisk nok kapasitet til å håndtere den oljen en trenger.

Frykter gassrasjonering

Situasjonen er ikke den samme i gassmarkedet.

– Jeg tror på et stramt gassmarked i Europa de neste fem årene fordi vi skal bli kvitt russisk gass. Enten så stopper Russland det, eller vi stopper det om vi klarer å si nei takk. Det er Italia og Tyskland er de to viktigste aktørene her, sier Rystad.

Også Rystad frykter at det kan komme rasjonering på gass i løpet av vinteren.

– I verste fall kan du få rasjonering, sier Rystad og peker på en nedgang i vannkraftreservene i Europa som følge av tørke.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.